Fylkespolitikerne står foran et omfattende «arveoppgjør» når de møtes til felles fylkesting i Kirkenes om vel en uke. Fram mot en endelig sammenslåing 1. januar 2020, må blant annet «arvingene» bli enige om hvordan formuen skal fordeles.
Rettferdig fordeling
– Her står det milliardverdier på spill. Innbyggerne i Tromsø eier 40 prosent av Troms Kraft og på grunn av innbyggertallet, halvparten av fylkeskommunes 60 prosents eierandel, sier kommunestyrerepresentant og tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H).
Han mener milliardverdiene fra for eksempel Troms Kraft må fordeles ut ifra hvor verdiene er skapt, altså i kommunene.
– Det er viktig at det blir en rettferdig fordeling av verdiene i fremtiden, ut ifra hvem som har bygd opp verdiene gjennom historien, sier Hilmarsen.
Da Nord- og Sør-Trøndelag skulle slås sammen til ett fylke, Trøndelag, ble milliardverdiene i det fylkeskommunale kraftselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) fordelt mellom de 23 eierkommunene i Nord-Trøndelag.
– Troms Kraft har kraftproduksjonen i sitt konsesjonsområde i 16 Troms-kommuner. Harstadværingene og nordreisværingene har sine egne kraftverk. En modell for fordeling av verdiene kan være at fylkeskommunens andel tilføres de 16 kommunene, slik Nord-Trøndelag gjorde, sier Hilmarsen.
Grundige utredninger
Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms mener situasjonen for Trøndelag ikke er helt sammenlignbar.
– Sør-Trøndelag hadde allerede solgt sine kraftaksjer, og for å få en så god avtale at Nord-Trøndelag ville si ja til ekteskapet, ble aksjene i NTE overdratt til kommunene i Nord-Trøndelag. Hos oss er situasjonen at det allerede er bestemt at fylkene skal slås sammen. Jeg mener det vil være en meningsløs start på ekteskapet å gi bort alle eiendelene i begge fylkene for å starte på bar bakke. Når det gjelder fylkeskommunens selskaper, må vi gjøre grundige utredninger om hva som skal skje med formuen og de 30-talls selskapene vi har eierinteresser i, sier Ørnebakk.
LES OGSÅ: Troms Kraft ligger an til å gå med overskudd i år, men milliardgjelden er de fortsatt ikke kvitt
Originalt forslag
Fylkesrådslederen mener Hilmarsens forslag er originalt, men vil ikke forskuttere utfallet.
– Hilmarsen foreslår å gi bort eiendeler som tilhører alle innbyggerne i Troms kun til noen utvalgte kommuner, kanskje til og med på en sånn måte at Tromsø kommune kommer langt over 50 prosent eierskap i selskapet etterpå. Det synes for meg å være et originalt forslag, selv om jeg ikke vil forskuttere hva resultatet av det videre arbeidet vårt kommer til å resultere i, sier Ørnebakk.
Han sier det er mye som skal på plass før det kan bli noe «arveoppgjør», utover det Kommunaldepartementet har bedt om på det felles fylkestinget 31. oktober.
– Departementet har bedt om to ting: Hva skal fylket hete og hvor mange representanter det skal være i det nye fylkestinget.
LES OGSÅ: Samtidig som det er ansettelsesstopp i hele kommunen, øker kommunikasjonsavdelingen med to ansatte (Krever abonnement)
Midlertidig fylkesting
Fylkesrådslederen peker på at de står foran en gigantisk sammenslåing, bare overgått av UiT-fusjonen. 3.300 ansatte, alt fra lærere og tannleger til administrasjon og etater, skal inn i en helt ny organisasjon. Ansettelser må gjøres på nytt, og alt fra mobilabonnement til samferdselskontrakter reforhandles.
– Som i privatlivet og ved sammenslåing av bedrifter, handler det om eierskap, partnerskap og formue. Til å lede sammenslåingsprosessen må det opprettes en fellesnemnd med beslutningsmyndighet, til det nye fylkestinget er på plass. Vi kommer ikke i gang med prosessen før fellesnemnda er etablert. I tillegg må det opprettes et stort antall arbeidsutvalg. Trøndelag hadde for eksempel 40 arbeidsgrupper i sving, sier Ørnebakk.
