– Vi har et tydelige tema for årets kirkefestival. Det var 31. oktober 1517 han tok sin hammer og spikret opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Det tar vi utgangspunkt i, sier Kjell Riise, festivalsjef og leder av Tromsø kirkeakademi.

Stor spredning

DOMKIRKEKONSERT: «Hellig pust fra vidda» er tittelen på konserten med Kalle Urheim med band i Tromsø domkirke.

Årets festivalprogram spenner fra reformasjonsgudstjeneste, Bach, Brahms og Sjostakovitsj til salmer og blues for lasaronorgel og jammerkommode, jazz, samisk musikk, figurteater, filmvisning, lunsjkonserter, samtaler, debatt om miljø- og oljepolitikk og kirkegårdsvandring.

– Det er ganske stor musikalsk spredning og det burde være noe for enhver smak

Selve reformasjonsdagen, 31. oktober, markeres med stor gudstjeneste i Domkirken, ledet av domprost Stig Lægdene og sogneprest Kjell Riise.

Festivaluka åpner imidlertid allerede førstkommende søndag med en luthersk «dødsmesse», «Requiem» av Johannes Brahms i Ishavskatedralen.

Inspirert av Det lutherske verdensforbund, har kirker i Norge satt nåde som en overskrift over reformasjonsmarkeringene. Det konkretiseres med tre dagsaktuelle punkter om at mennesket ikke er til salgs, frelsen er ikke til salgs og skaperverket er ikke til salgs.

Ydmykhet

REFORMASJONEN I FOKUS: Festivalsjef Kjell Y. Riise har satt sammen et program for årets Tromsø internasjonale kirkefestival med stor spennvidde og utgangspunkt i at det er 500 år siden reformasjonen.

– Særlig skaperverket løfter vi fram gjennom enkelte tema. Vi innser mer og mer at naturen må beskyttes. Mennesker må innse at både medmennesker og naturen er noe annet enn handelsvarer som utelukkende kan måles i kroner og øre.

– I lys av den massive utnyttelsen som skjer av naturressurser, er det avgjørende å anerkjenne hvordan Gud ikke bare skapte mennesker, men også jorden med alt den rommer. Et perspektiv på verden som skapt av Gud, gir oss en ydmykhet med tanke på det skapte, et forhold til skaperverket som ikke setter spørsmålet om det er nyttig for mennesket som det første, eller eneste, sier Riise.