Helseundersøkelsene Nord-Trøndelag viser at nakkesmerter og hodepine fører til nedsatt livskvalitet og betydelig sykefravær.
Høyere sykefravær
Personer som sliter med regelmessig eller vedvarende hodepine, har tre ganger høyere sykefravær enn personer uten hodepine. Tall fra Danmark viser i tillegg at 20 prosent av sykefravær kan knyttes til hodepine.
– Vi har ikke konkrete tall på hvor mange som rammes av ensidig hodepine i Nord-Norge, men etter å ha jobbet med rehabilitering ei god stund, har jeg bitt meg merke i at mange av dem som har problemer med å holde seg i arbeid eller at de som faller utenfor arbeidsmarkedet grunnet helseplager ofte sliter med det, sier Sissel Roland.
Deler ut 45 mill. kr til unge forskere
Hun forteller at mange av pasientene har opplevd å bli stemoderlig behandlet av helsevesenet tidligere.
– De føler at de ikke blir tatt på alvor eller møter forståelse når de går til fastlegen med problemet.
– Ikke mirakelkur
Ensidig hodepine, eller cervikogen hodepine på fagspråket, kan skyldes forandringer i nakkens ledd og bløtvev. Smertene vil vanligvis være lokalisert til både nakke, hode og eventuelt skulderområdet.
– Normalt starter det med at smertene brer seg fra nakken, sprer seg over øret, til tinningen og området bak øyet.
Ved Finnmarkssykehuset, hvor Roland til daglig jobber når hun ikke er på utlån til UNN, har hun og teamet hennes testet ut et nakketreningsprogram utviklet i Australia for å behandle pasienter som plages med nakkesmerter og ensidig hodepine.
LES OGSÅ: UNN-forskere får fire millioner kroner fra Rosa Sløyfe-aksjonen (for abonnenter)
Treningen går ut på å styrke den indre muskulaturen i nakken, samt øvelser som involverer syn og balanse, da disse nervesentrene ligger nærme nakkeområdet.
– Vi ser at det for noen pasienter kan gi svært positiv effekt. Flere opplever at anfallene kommer sjeldnere eller at smertene er mindre intense, forklarer hun.
Ser etter hjerneforandringer
I fjor startet Roland, sammen med professor i klinisk medisin ved UiT, Gunnvald Kvarstein, en større studie for å kartlegge effekten av behandlingen.
Moderne metoder for hjerneavbildning har vist at kroniske smertelidelser fører til både funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen. Man ser endret aktivitet i regionene som prosesserer akutt og langvarig smerte og forandringer i nervebanene mellom disse.
Madelen (11) inspirerte forskerpappa – forsøker å avdekke autismens hemmeligheter
Deltakere i studiet er derfor nødt til å gjennomgå en MR-undersøkelse før rehabiliteringen starter og en etter at behandlingen er over.
– Vi vil sjekke om ensidig hodepine fører til samme endringer man ser ved andre smertetilstander. Dersom det viser seg å være tilfelle, vil vi også se nærmere på om det er en sammenheng mellom symptombelastning og forandringene i hjernen, og om endringene reverseres med treningen, forklarer Roland.
Trenger flere frivillige
Så langt har de kjørt flere grupper med forsøkspersoner gjennom treningsprogrammet, men Roland er klar på at de fremdeles trenger flere frivillige.
– Vi er på jakt etter personer i alderen 22–60 år med hodepineanfall minst én gang i uken. De er også nødt til å ha hatt disse plagene i mer enn to år.
Dersom du er interessert i å delta kan du sende en mail til rolandnakkestudien@unn.no