– Forskningsbåten vår var oppe i Kvænangen for et par-tre dager siden. Der fant vi litt sild øst for Arnøya, men ingen hval. Båten sjekket også i fjordene utenfor Tromså også, men her fant de ingenting. Det ser dødt ut, sier han.
LES OGSÅ: Skipperen Roar går i strupen på hvalsafarikolleger: – Det er ikke en eneste hval der ute (For abonnenter)
- Svært lav sannsynlighet
Rikardsen har i løpet av de siste ukene observert mange turistbåter på hvaljakt utenfor Tromsø.
– I motsetning til i februar, hvor de solgte safari lenge etter at hvalene hadde dratt, kan det nå i teorien skje ting. Likevel bør man informere kundene om at sannsynlighet for å se hval er svært lav.
– Hva tenker du om at Visit Tromsø melder at hvalsesongen er i gang?
– De kan ikke ha mye kunnskap om det som skjer ute på havet, det er en total feilinformasjon.
Noen speidere observert
Rikardsen viser til at en og annen spekkhogger har funnet veien inn i fjordene den siste tiden.
– De er inne og sjekker om det er sild her, men så forsvinner de igjen like fort som de kom. Kanskje drar safarioperatørene ut på bakgrunn av disse få observasjonene, men da må de være ærlig med kundene om hvordan situasjonen egentlig er. Om ikke så ødelegger de fort for seg selv og andre aktører, sier han.
LES OGSÅ: Audun Rikardsen ut mot hvalsafari-operatører: – Sesongen er for lengst over (For abonnenter)
Uforutsigbart vandringsmønster
Rikardsen har flere ganger tidligere advart om at hvaleventyret ikke vil vare evig.
– Det startet i 2010 i Andfjorden, og så beveget silda og hvalene seg nordover derfra. I 2012 trakk deler av sildebestanden inn i fjordene her og hvalene fulgte etter.
– Men sildas vandringsmønster er uforutsigbart og har gjennom historien forandret seg mye. Det skjer ikke over natten, men gjennom perioder over flere år kan sildevandringene forandre seg svært mye. Hvorfor dette skjer vet vi ikke helt sikkert, men det styres trolig av en kombinasjon mellom endringer i havstrømmene, temperatur i havet, fiskeri og sammensetningen av årsklassene i den totale sildebestanden.
Endringer i årsklassene
I fjor var det mye mindre sild enn de forutgående årene i Tromsø-området.
– I tillegg til det hvalene tok, ble det fisket ekstremt hardt på den silda som var igjen. Det vil «speede» opp prosessen med at sildevandringene forandres. Det er ikke fiskernes skyld at silda forsvinner fra fjordene, men forvaltningen som kanskje ikke har fulgt med i timen om man hadde ønsket å beholde dette fenomenet lengre.
LES OGSÅ: Fiskefartøyer skvises av nordlysturisme og hvalsafarier (For abonnenter)
Mye av silda som tidligere år har gått inn i fjordene rundt Tromsø tilhører en sterk årsklasse fra 2004.
– Det er den eldste og største silda og holder nå på å bli fisket ut. Nå er det en ny årsklasse fra 2013 på vei til å ta over styringen, og det kan bety forandringer, ettersom silda mister ledestjernene som tidligere har ført dem inn i fjordene, og de vil vandre andre steder.