Ann-Peggy mistet sønnen i selvmord – nå vil hun hjelpe andre etterlatte

I forfjor, to dager før 22-årsdagen, valgte Aleksander Nordberg å ta sitt eget liv. For mamma Ann-Peggy ble det starten på det frivillige arbeidet i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).

SKAL BLI SYNLIGE: Ann-Peggy Nordberg (fra venstre), Ola Robertsen og Vigdis Irén Mellem skal sammen ta tak for å løfte fylkeslaget til Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).Foto: Ronald Johansen / iTromsø

pluss

– Et sånt tap, å miste et barn på den måten, skaper veldig sterke reaksjoner. Det fører til en enorm sorg, men også skam, skyldfølelse og sinne. For meg var det komplisert, forteller Ann-Peggy Nordberg.

Hun meldte seg inn i LEVE like etter sønnens død.

– Det å få møte andre som har gått gjennom det samme, og få hjelp til å bearbeide det som har skjedd, var en stor hjelp. Det viste meg hvor viktig foreningens arbeid er. Det å ivareta etterlatte på en god måte og skape relasjoner mellom dem er ikke det offentlige hjelpeapparatet alltid like god på; der føler man seg kanskje ikke forstått på samme måte, sier hun.

Nytt liv i foreningen

LEVEs fylkeslag i Troms har operert i en årrekke, men de siste årene har aktiviteten vært lav. Fylkeslaget har rundt 100 medlemmer.

– Det er gjerne sånn med frivillig arbeid. Folk flytter bort, blir ferdige med det eller slutter av andre grunner, forteller Nordberg.

LES OGSÅ: Filmer laget i Tromsø skal forhindre selvmord

Sammen med sokndiakon Vigdis Irén Mellem i Tromsøysund menighet, som i nesten 30 år har ledet sorggrupper i Tromsø, har Nordberg derfor bestemt seg for blåse nytt liv i foreningens fylkeslag.

– Vi skal bli mer synlige nå, både for pårørende og for dem som kanskje tenker på å gjøre det slutt på livet. Man skal vite at man ikke er alene om tankene sine og sorgen.

Mening i det meningsløse

Satsingen starter allerede fredag 17. november. Da arrangerer de to ildsjelene, sammen med musiker Trine Strand, "LEVE kafé" i Tromsdalen menighetshus.

– Vi håper å gjøre kafékonseptet til en månedlig greie, med litt faglig innhold og underholdning. På det første treffet vil jeg fortelle litt om det å finne mening i det meningsløse, sier Nordberg.

LES OGSÅ: «Vi kan godt snakke om selvmord»

Etter sønnens død forsøkte Nordberg å skyve sorgen vekk gjennom arbeidet sitt som gestaltterapeut. Til slutt kollapset hun.

– I flere måneder satt jeg bare og gråt.

Midt i sorgen gikk det imidlertid opp for henne at det ikke var dette Aleksander ville ønsket.

– Da forsto jeg at den beste måten jeg kunne vørde Aleksander og hans fire søsken på, var å ta vare på meg selv, slik at jeg hadde mer å gi til dem rundt meg, forklarer hun.

LES OGSÅ: «Selvmord – et ikke-tema»

Selv de to siste årene har vært tunge, har de også knyttet familien tettere sammen.

– Vi har alltid tatt vare på hverandre, men før tok vi kanskje hverandre litt for gitt. Sånn er det ikke lenger.

Egne sorggrupper

I tillegg til Nordbergs foredrag, vil Mellem orientere om sorggruppene hun leder.

– I likhet med Kreftforeningen, har også LEVE en forening for barn og unge. Før kjørte vi egne grupper for de unge, men nå kan både voksne og unge delta på samme gruppe. Det er viktig for meg å få alle samlet i samme rom, slik at vi kan dele opplevelsene våre, forteller hun.

LES OGSÅ: «La oss bare avlyse temaet selvmord»

Gruppene møtes annenhver uke.

– Målet er å få på plass en rekke gode tilbud for etterlatte. Både lavterskeltilbud, slik som kafeen, og arenaer hvor man kan gå litt mer i dybden på sorgen og erfaringene man har gjort seg, forklarer Ola Robertsen, spesialkonsulent ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Han forteller at ressurssenteret samarbeider med LEVE over hele landet, og at de vil bistå med å bygge opp og synliggjøre foreningen i Tromsø.

Selvmord:
  • Hvert år registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge.
  • Det er vanlig å anta at det er ti ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord.
  • Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år.
  • Etterlatte ved selvmord får ofte økte belastninger i både psykisk og fysisk helse enn etterlatte ved naturlig eller ikke-brå død.
  • De etterlatte føler seg oftere ensomme og isolerte enn etterlatte ved annen brå død.
  • Kilde: FHI