– Vi er nå i kommunen i gang med et arbeid om å forberede oss for en ny stor region. Det er fylkesrådet som står for forhandlingene med Finnmark, og vi stiller oss hundre prosent bak fylkesrådet, og deres strategier med tanke på forhandlingene, sier ordføreren.
Et av de vanskelige temaene i forhandlingene mellom fylkene er hvor den nye regionhovedstaden skal ligge. Der er Røymo helt klar.
– Regionhovedstaden må ligge i Tromsø, noe som innebærer både de politiske og administrative hovedfunksjonene i regionen. Det er her det er flest innbyggere, og Vadsø har allerede fått den andre betydelige institusjonen som skulle fordeles, nemlig Fylkesmannen. Tromsø har rollen som arktisk hovedstad, og det er helt naturlig at vi blir regionhovedstad i den nye regionen, sier Røymo.
Rådmannen anbefaler: Hovedsete i Vadsø og Finnmark som fylkesnavn
– Handler om arbeidsplasser
Politikerne i Finnmark mener at kjøttvekta ikke skal telle i valg av regionhovedstad. Fylkestinget i Finnmark har vedtatt at de vil at regionhovedstaden skal lokaliseres i Vadsø.
– Jeg har full forståelse for Finnmarks syn. Dette handler først og fremst om arbeidsplasser. Finnmark er både sterk og sårbar på samme tid. De har store landeområder, enorme mengder naturressurser, men er sårbar hvis de mister arbeidsplasser. Derfor må vi nå spørre oss: Hvilke funksjoner trenger Vadsø, Kirkenes, Alta, Tromsø, Lenvik, og så videre, sier hun, og legger til:
– I Tromsø og Troms har vi desentralisert flere fylkeskommunale oppgaver. Kultur i Troms ligger i Harstad, mens Troms fylkestrafikk ligger i Lenvik. Slik jeg forstår det, ligger det ingen fylkeskommunale oppgaver i Finnmark utenfor Vadsø, sier hun.
– Tromsø har lav representasjon på fylkestinget. Vil det utgjøre noen utfordringer i forhandlingene med Finnmark?
– Det er et godt spørsmål. Befolkningen i Tromsø utgjør rundt halvparten av befolkningen i Troms, men vi har kun rundt 10 prosent av representantene på fylkestinget. Tromsø risikerer å bli forbigått om vi tar for gitt at størrelsen vår skal være avgjørende. Men jeg har full tillit til fylkesrådet i disse forhandlingene.
UiT-professor refser fylkespolitikerne
Kollektivtransport
Fylkeskommunens viktigste ansvarsoppgaver er videregående opplæring og samferdsel. Det kan det bli slutt på. Regjeringen har åpnet for at store byer kan få ansvar for kollektivtransporten. Det ønsker Røymo i utgangspunktene ikke å benytte seg av.
– Jeg er veldig glad for at regionen åpner for det. Samtidig tror jeg det vil styrke den nye regionen om man ser samferdsel i sammenheng mellom by og distrikt, og at ansvaret for kollektivtransport ikke separeres, sier hun.
– Jeg synes man bør se på hvilke oppgaver den nye regionen skal få. Forvalting av matproduksjon og havressurser er to områder jeg synes det er naturlig at regionen får et betydelig ansvar for. Og det er ingen grunn til at de oppgavene behøver å sentraliseres å ligge i Tromsø.
Fylkesrådslederen: – Forståelig at Finnmark er redd for å bli overkjørt
Store eierdeler
Det er heller ikke klargjort hva som vil skje med verdiene til Troms fylke i form av aksjene i Troms Kraft. Fylket er majoritetseier i selskapet, med en eierandel på 60 prosent. Tromsø kommune eier 40 prosent av aksjene i selskapet.
– Det er for tidlig å si hva som skjer med Troms Kraft. Samtidig er det viktig å huske på at Troms Kraft eies av folket. Og halvparten av innbyggerne i Troms fylke bor i Tromsø.
– Betyr det at Tromsø kommune kan bli majoritetseier, om aksjene for eksempel fordeles blant kommunene i Troms?
– Det er for tidlig å si, gjentar Røymo.
Ordføreren forteller at hun har et tett samarbeid med fylkesrådet i Troms, mens administrasjonen i kommunen jobber med fylkesadministrasjonen.
– Hvis vi løser denne sammenslåingen på en god måte, kan den nye regionen bli et betydelig vekstsenter i Norge, enda større enn i dag, mener ordføreren.