På sine mange befaringer i skog og mark oppdager Romsaas at privatfolk tar seg til rette. Hagearealer som grenser til friområder utvides inn på det som er allmennhetens grunn. Nå blir alle ulovligheter nøye registrert via kommunens egen karttjeneste.

Tar det opp med folk

– Vi registrerer hageutvidelser med flyfoto og egne befaringer. Vi har sett så mye av dette at kommunen rett og slett må gjøre noe. Hva som skal skje og hvordan det skal få konsekvenser for dem som gjør dette, er opp til den administrative og politiske ledelsen i kommunen å avgjøre, sier Henrik Romsaas.

HAGEAVFALL: Dette bildet er tatt i området Fagereng – Nordpolveien/lysløypa og er et av mange eksempler på at privatfolk tar seg til rette i friområdene.

Så langt er flere titalls hagefyllinger og etableringer av plener, trampoliner og dukkestuer registrert i kartdatabasen, i tillegg til at flere vil bli registrert.

Romsaas går ikke selv av veien for å tilsnakke folk dersom han kommer over ulovligheter.

– Dersom jeg har tid snakker jeg med dem og ber dem slutte med å kaste hageavfall i friområder. Jeg ber dem også fjerne det. Alternativet er at det fjernes av kommunens folk og vi sender regning.

Ikke bare hageavfall

Han mener det er et miljøproblem med hageavfall i friområder.

– En ting er det estetiske, men vi vet at med hageavfallet kommer det mange uønskede svartelistede hagearter som sprer seg i naturen. Og det er ikke bare hageløv- og gress, men også mye plast og impregnerte materialer som havner på samme plass, sier han.

ULOVLIG: Slike fyllinger som denne i Sørlia mot Rundvannet strider mot kommunens politivedtekter.

Han viser også til at det i henhold til Tromsø kommunes politivedtekter, vedtatt av kommunestyret, er ulovlig å deponere hageavfall i friområder.

– Hageavfall er forsøpling.

Lite gunstig for miljøet

Som ett tiltak for å få bukt med kasting av hageavfall i naturen foreslår Romsaas at Remiks etablerer mottak av hageavfall i bydelene. Bakgrunnen for initiativet er en henvendelse fra en privatperson som har sett seg lei på at folk bruker naturen som fylling for hageavfallet.

STAKKEVOLLAN: Her har folk brukt friområdet på Stakkevollan som fylling for hageavfallet.

På eget initiativ har personen kjørt flere titalls sekker med hageavfall til Remiks-anlegget på Skattøra.

– Vi vil sette opp informasjonsskilt der vi finner hageavfallsfyllinger. I tillegg vil vi ta initiativ overfor Remiks om å få flere lokale mottakssteder for hageavfall i bydelene. I et miljøperspektiv er det lite gunstig at hele byen må kjøre til Remiks på Skattøra for å levere hageavfallet, skriver Romsaas til privatpersonen, og takker ham samtidig for innsatsen.

Henter avfall daglig

Remiks mener de har større avfallsutfordringer enn bare hageavfallet. De mener det ikke er riktig å bruke renovasjonsgebyret på et slikt tiltak.

– Det er dessverre en realitet at vi kjører daglig rundt for å hente farlig avfall og søppel. Vi har også engasjert ASVO som kjører to ganger i uka for å rydde ved returcontainerne for glass og metall, sier daglig leder Morten Bangås ved Remiks Husholdning.

IKKE STORT PROBLEM: Daglig leder Morten Bangås ved Remiks Husholdning mener de har større avfallsutfordringer enn hageavfall i friområder.

Ingen miljøfare

Han innrømmer at plasseringen på Nordøya ikke er spesielt sentral og at det er en politisk beslutning at det skal ligge der.

Remiks får inn rundt 1.500 tonn hageavfall i året til anlegget sitt på Skattøra.

IKKE BARE HAGEAVFALL: Dette er ei hageavfallsfyllling i Olsgårdlia hvor også plast og impregnerte materialer er dumpet.

– Vi har ikke inntrykk av at hageavfall på avveie er et stort problem. Det er skjemmende, men utgjør ingen stor miljøfare. Det er helt gratis å levere røtter, kvister, gress, jord og stein, sier Bangås.