Etter frykt for en avblåst hvalsafarisesong, har hvalene endelig meldt sin ankomst i Troms, om enn lenger nord enn tidligere. Utenfor Skjervøy koker det nå i fjordene.

Mens man jubler i turistnæringen, er sildefiskerne mer avmålte til spetakkelet.

Antallet økt

Tirsdag skrev Fiskeribladet at flere fiskere "ser nødvendigheten for et kontrollert uttak av spekkhogger og knølhval."

Ifølge avisen har flere fiskere allerede opplevd å få hval i nøtene, noe som betyr ødelagt utstyr, reparasjoner og tapt fangst. De peker på at antallet dyr har økt betydelig de siste årene, og at de går farlig nært båtene da de skjønner at det er der maten er.

- Enorme mengder dyr

Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen støtter forslaget.

– Ja, vi hilser et kontrollert uttak velkommen. Det er enorme mengder dyr nå og de trenger store mengder fisk for å overleve. Skal vi ha en økosystembasert forvaltning i havet er et uttak nødvendig, sier han til avisen og sammenligner situasjonen med den økte bestanden sel som flere steder spiser opp kysttorsken.

Omdømmekrise

Blant turistoperatørene i Tromsø møtes fiskernes og fiskarlagslederens utspill med forbløffelse.

– Det er galskap. De kan ikke drepe spekkhoggere og knølhval. Skulle det skje, er det ikke liv laga for hvalsafari lenger. Det er et fåtall mennesker i verden som vil dra på hvalsafari et sted hvor man tar livet av hvalene. Vi ville fått et voldsomt mye dårligere omdømme – det er bare å se på støyen rundt vågehvalfangsten og selfangsten, sier Trond Wassbakk i Polar Charter, en av byens eldste hvalsafaribedrifter.

Bør man tillate uttak av knølhval og spekkhoggere? Ja Nei Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Bør man tillate uttak av knølhval og spekkhoggere? Ja �% Nei �% Du har allerede stemt 0 stemmer

KRITISK: Ifølge daglig leder i Tromsø Safari, Ivar Haugen, vil man ved å tillate kontrollert uttak av knølhval og spekkhoggere gi Norges omdømme en enorm ripe i lakken.

– Å skyte seg selv i begge beina

Også Ivar Haugen i Tromsø Safari reagerer med vantro.

– Jeg synes det er helt håpløst. Det vil være en direkte trussel mot turistnæringen. Tenk på signaleffekten internasjonalt dersom vi begynte å drepe symbolarter som spekkhogger og knølhval; ikke for å spise, men som "skadedyrbekjempelse". Det er å skyte seg selv i begge beina.

Haugen peker på at reiselivsnæringen i dag omsetter for mellom 750 og 900 millioner kroner.

– Så kommer verdiskapningen som den enkelte står for og ringvirkningene rundt dette i tillegg. Og vi har så vidt begynt å bygge ei næring. Det er et mye større potensial å hente i hvalen.

Forstår fiskerne

Hvalforsker Audun Rikardsen forstår at fiskerne er frustrerte. På telefon fra Skjervøy, hvor han er midt i hvalmerking, forteller han at spekkhoggerne ligger tett oppi fiskebåtene.

Han tror imidlertid ikke fangst vil løse problemet.

– Det vil kun skape mer negativt fokus på fiskeriet. I tillegg er det ikke realistisk, da det sitter langt inne å starte fangst av disse artene. Det vil skape enorme reaksjoner.

I dag er det mellom 10.000 og 12.000 knølhval i Barentshavet/Nord-Atlanteren. I Norskehavet og Barentshavet regner man med at det er rundt 3.000 spekkhoggere.

Miljøgifter

BBC skrev i begynnelsen av november at spekkhoggerbestanden lenger sør i Europa har gått kraftig ned de siste årene. I Gibraltarstredet er det kun 36 igjen, og den skotsk-irske bestanden er nede på åtte individer. Hovedårsaken mistenkes å være miljøgifter.

I Middelhavet og langs den britiske kysten spiser spekkhoggerne større fisk, og får derfor i seg mer av miljøgiftene enn deres sildespisende slektninger i nord.