I forkant av foredraget med Christine Smith-Simonsen, leder ved UiTs Senter for fredsstudier, og Holger Pötzsch, førsteamanuensis ved Institutt for språk og kultur, snakket iTromsø med to av Lørdagsuniversitetets faste gjester. Der var det klare meninger.
– Personlig har jeg ingen redsel for terror og at det skal skje her i byen. Vi ser jo at det skjer overalt i verden, men jeg anser bare sjansen for at det skal skje i Tromsø som liten. Jeg tror vel at jeg var i større fare da jeg kjørte til byen for å gå på Lørdagsuniversitetet, sier Jan Magnus Henriksen og ler.
Tromsø er for liten
– Tromsø er for liten for terror, men jeg tror folk likevel frykter det da terror føles så meningsløst, skyter Noralf Andersen inn.
– Ikke det at vi ikke har terrormål her i byen, men jeg vet ikke om terroristene ville oppnådd sitt mål ved å angripe noe her oppe. De ønsker jo oppmerksomhet, filosoferer Henriksen videre.
Både Smith-Simonsen og Pötzsch deler sine "studenters" oppfatninger.
– Man trenger ikke frykte terror her i byen. Jeg tror man har mer å frykte fra biltrafikken, sier Pötzsch.
Ifølge de to kan det se ut som om vi har mere å frykte fra retorikken rundt terroren, enn selve terrorhandlingen.
"De andre"
– Bekymringen for terror skaper et bilde av "de andre" som er ødeleggende for samfunnet. Det skaper et uheldig skille og gjør at man ser spøkelser på høylys dag, sier Smith-Simonsen.
Pötzsch frykter også for måten denne retorikken kan anvendes på andre nivåer enn det dagligdagse.
– Frykten for terror kan brukes for å legitimere en aggressiv utenrikspolitikk, en strengere migrasjonspolitikk og overvåking av egen befolkning. Historisk ser vi også at dette kan føre til onde sirkler med reaksjoner og motreaksjoner, på alt fra lokalt til internasjonalt nivå, sier han.
LES OGSÅ: Astrid-Helene fra Tromsø: - Var på vei til La Rambla da gaten ble angrepet (for abonnenter)
Spørre og diskutere
Én ting er i hvert fall sikkert. Det skal mer enn terrortrusler til for å stoppe Henriksen og Andersen fra å gå på Lørdagsuniversitetet.
– Ja, dette er en fast lørdagsforeteelse, slår Andersen fast.
– Foredragene pleier å være interessante og foredragsholderne pleier å ha greie på det de snakker om. Og ikke minst forklare det på en måte som folk forstår, legger Henriksen til.
Og mens de to reiser seg for å gå ned i Kulturhusets "forelesningssal", understreker de et siste poeng:
– På lørdagsuniversitet kan vi stille spørsmål og ikke minst dra i gang en diskusjon slik at vi kan forstå temaet bedre, avslutter Andersen.