Det har vært uttalt før, men nå slås det ettertrykkelig fast i en ny rapport som skal legges fram for politikerne i neste uke.
Tromsø betalte 23,4 prosent mer per bruker i pleie- og omsorgssektoren sammenlignet med de øvrige storbyene i 2016. Det er dessuten en økning fra året - 2015 - før da Tromsø lå 16,1 prosent over de andre.
– En sektor som fører til mye høyere kostnader enn nødvendig
I rapporten har man sammenlignet Tromsø dels med det såkalte strorbynettverket ASSS, dels med Drammen og Kristiansand.
De to byene er de som er mest "lik" Tromsø med tanke på demografi, størrelse og andre forhold.
Store forskjeller
I rapporten kommer det fram at Tromsø bruker:
• 1,3 millioner kroner per bruker på institusjon. ASSS-gjennomsnittet er 1,1 million, i Dammen bruker man 1,07 million og i Kristiansand 978.000 kroner per bruker.
• 550.000 kroner per bruker under 67 år i hjemmetjenesten, 180–000 kroner per bruker mellom 67 og 79 år, samt 160.000 kroner per bruker over 80 år. Også dette er langt over både ASSS-gjennomsnitt og de to sammenligningsbyene.
LES OGSÅ: Må ta grep etter merforbruk: Varsler færre ansatte i helse og omsorg (for abonnenter)
Viktig rapport
– Rapporten er oppsiktsvekkende, men samtidig veldig nyttig, sier avdelingsdirektør for helse og omsorg, Trond Brattland.
– Det er første gangen som vi nå har fått en så omfattende kartlegging de virkelige årsakene til at vi har hatt et så stort overforbruk i mange år, sier han.
Rapporten lister opp en rekke forhold som er med på å drive opp kostnadene i Tromsø.
LES OGSÅ: Mener fersk rapport gir alvorlig økonomibekymring (for abonnenter)
Tre hovedårsaker
Det pekes blant annet på høyt sykefravær, lav fagdekning, omfattende bruk av vikarbyrå og overtid, samt at brukerne har et større hjelpebehov.
Hovedårsakene er imidlertid ikke disse, mener Brattland.
– Analysen viser tre ting som er de viktigste grunnene til merforbruket over tid, påpeker Brattland:
• For få bygg – institusjonsplasser, gruppeboliger og tilpasset infrastruktur.
– De byggene vi har er ofte umoderne, og hindrer oss i å drive effektivt, sier Brattland.
Et annet eksempel på dette er at det finnes for få gruppeboliger for tunge brukere.
– Vi har eksempelvis 20 tunge brukere som trenger heldøgnsomsorg – som bor i hver sin bolig. Det koster oss 70 millioner kroner i året.
• For liten fokus på rehabilitering, oppfølging og tidlig behandling.
LES OGSÅ: – Dette er en sektor som er helt ute av kontroll (for abonnenter)
Kommer for sent inn
– Det medfører at vi kommer altfor sent inn i behandlingsprosessen, og hjelpebehovet er mye større og mer kostbart, sier Brattland.
• Altfor dårlig kobling mellom de som har budsjettansvar og de som bevilger tjenester til brukere.
– Det er et systemfeil som vi må få rettet opp i. Vi må få etablert en direkte kobling mellom de tilgjengelige midlene og bevilgede tjenester, sier direktøren.
Han viser til hvordan Drammen gjør dette. Der har de et såkalt "dashboard" der de som bevilger tjenester hele tiden har direkte oversikt over mye penger man har tilgjengelig.
LES OGSÅ: Slik skal kommunen stoppe «uverdige forhold» for ansatte i helsetjenesten (for abonnenter)
Flere tiltak
– Vi må få en bedre kostnadskontroll, slik det er i dag kan man si at vi styrer i kjølvannet – vi har helt enkelt ikke god nok oversikt over de økonomiske realitetene til enhver tid, sier Brattland.
I innstillingen til politikerne som først skal behandle saken i helse- og velferdskomiteen i neste uke, foreslås 14 konkrete tiltak for å få bukt med problemene. Blant annet foreslår de at kommunen:
• Får strammere økonomistyring og kontroll.
• Prioriterer bygging av omsorgsboliger og institusjonsplasser.
• Satser tyngre på tidlig innsats og rehabilitering.
• Jobber for å få ned sykefraværet.
• Blir flinkere til å samarbeide med pårørende, organisasjoner og andre sektorer i helse- og omsorgssektoren.
Trond Brattland håper at politikerne vil være villige til å følge anbefalingene som gis i rapporten.
– Vi er avhengige av at vi får på plass en god samhandling mellom administrasjonen og politikerne, sier han.