– Vi hadde oppstart for tre nye brukere i går, så nå er vi oppe i 15 deltakere totalt. Vi kunne imidlertid godt ha hatt 15 stykker til for å få et bedre forskningsgrunnlag. Vi begynner imidlertid å nærme oss en tidsgrense for å kunne ta opp nye brukere, så jeg håper flere melder seg ganske snart, forklarer prosjektleder og sjefrådgiver ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), Astrid Grøttland.

Hårfin balansegang

Diabetesteamet ved NST har i samarbeid med UNN og brukerne i over ti år forsket på hvordan de kan hjelpe mennesker med diabetes, ved hjelp av brukervennlige, digitale løsninger. De har utviklet den internasjonalt anerkjente appen Diabetesdagboka, som er under kontinuerlig utvikling.

Nå er de i gang med å teste ut et system som overfører brukernes egne data til diabeteslegen eller en diabetessykepleier på UNN, enten under konsultasjon eller fjernkonsultasjon, noe som ikke har blitt testet ut tidligere.

– Det nye aspektet her er at vi kan dele informasjon som pasienten har samlet inn. Når det kommer til dosering av insulin hos pasienter med diabetes, er dette en hårfin balansegang. Både stress, fysisk aktivitet og sammensetningen av den maten du spiser virker inn på blodsukkeret ditt, og dermed hvor mye insulin du trenger, forklarer overlege Ragnar Joakimsen ved medisinsk poliklinikk på UNN.

Bedre kontroll

Her vil den nye appen kunne være til stor hjelp for å sørge for et mer stabilt insulinnivå, og dermed unngå at pasientene får føling (symptomer på grunn av for lavt blodsukker).

– Ved hjelp av appen har vi mulighet til strømløs overføring av data fra pasient til lege, som gir oss oversikt over blodsukkernivået til pasientene, og hvordan dette svinger. Da vil vi sammen med pasienten kunne diskutere årsaken til svingningene, påpeker Joakimsen, før han legger til:

– Dette handler i stor grad om å gi pasientene råd og vink til selvhjelp. Jeg har hatt pasienter som har levd med diabetes i 50 år, men som likevel har fått seg en aha-opplevelse når vi har funnet et mønster i hvorfor de får føling.

– Formålet med appen og den forskningen vi nå driver med er rett og slett at den enkelte pasient skal få bedre kontroll over sykdommen, forklarer Grøttland.

Tester ut appen fram til i høst

Sjefforsker Eirik Årsand ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin fikk selv diabetes i voksen alder. Siden 2000 har han forsket på sykdommen.

– Det har etter hvert blitt mange forskjellige løsninger og apper, men vår oppgave er å ligge i forkant av utviklingen. Det nye vi tester ut nå er hvordan datamaterialet pasientene selv samler inn kan overføres til helsevesenet, sier Årsand.

Prosjektet startet opp i april for snart to år siden og siden desember i fjor har appen vært testet ut på pasienter. Uttestingen vil foregå fram til i høst.

– Deltakerne vi søker til studien må ha diabetes type 1, da det er denne gruppen som må sette insulin ved hvert måltid. I tillegg må de ha sin egen android smartphone eller iPhone, samt gå til kontroll på medisinsk poliklinikk ved UNN, forklarer han.

Ifølge overlege Ragnar Joakimsen er det avgjørende for helsa at diabetikere får kontroll over blodsukkeret sitt.

– Høyt blodsukker over tid kan hos denne pasientgruppen føre til blant annet skader på nyrene, øynene og sår på beina, noe som i verste fall kan ende med amputasjon, sier han.

Prosjektleder Astrid Grøttum håper flere på sikt kan nyttiggjøre seg av appen de nå tester ut.

– Vi er i en fase der vi ser på hvordan dette kan bli en fast tjeneste til pasienter med diabetes type 1, sier Grøttland.