Denne saken er opprinnelig publisert som en pluss-sak på itromso.no. Lurer du på hvordan du får tilgang til pluss-saker? Det gjør du her!
Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT, har blant annet forsket på språklig variasjon i tromsødialekten. Hun tror det er vanskelig å finne spesifikke trekk som kjennetegner tromsødialekten.
– Det kan være spesifikke ord som kjennetegner tromsødialekten – som for eksempel det å si ”boill” for ”ball”. Det har vært et typisk tromsøfenomen. Men så langt har jeg ikke funnet noen lydkombinasjoner eller grammatiske fenomener som Tromsø har alene. Det er en kombinasjon av dialektstrekk som skiller tromsødialekten fra andre nordnorske dialekter, forklarer hun.
PRØV QUIZEN: Kan du disse tromsøuttrykkene?
Ikke og ikkje
Som del av forskningen sin var Sollid selv ute og intervjuet folk fra Tromsø for noen år siden for å høre deres erfaringer med dialekten, og deres formening om språkvariasjonen i Tromsø.
– Det jeg særlig har sett på er bruken av ”ikke” og ”ikkje”. Der kan man si at det er en endring i tromsødialekten. Tradisjonelt var ”ikkje” typisk for Tromsø, og så har det blitt mer og mer vanlig å si ”ikke”. Mange bruker også begge deler, forteller hun.
Grunnen til endringen i dialekten kan være mange.
– For eksempel mener noen at påvirkningen fra østnorsk er massiv. Dessuten er det stor tilflytting til Tromsø, og stor tilflytting bidrar til at mange snakker forskjellig og at det er variasjon i måten man snakker på. Når man vokser opp i et miljø med mange dialekter rundt seg kan man velge litt herfra og litt derfra, sier hun.
Monica forsker på tromsødialekta
Palatalisering
Sollid opplever også at palataliseringen i tromsødialekten er i ferd med å endre seg.
– Det er et gammelt dialektstrekk i Tromsø. Før sa man ”vainn” og ”mainn”, men nå blir det mer ”vann” og ”mann”. En gammel frase mange i Tromsø kjenner til er den om ”en hoinn som svømte over Tromsøsoinn”. Det vil nok ikke en ungdom i Tromsø si i dag. Også ordet ”ball” eller ”boill” kan skille generasjoner. Det forteller litt om hvor ung eller gammel personen er, forteller hun.
Forskjeller i dialekten innad i byen synes Sollid det er vanskelig å spotte.
– Jeg tror ikke det er klare dialektstrekk som skiller Hamna fra for eksempel Tromsdalen. Men en ihuga tromsdaling vil kanskje si det? Forskjellen er nok større fra sentrumsdelen av Tromsø og til for eksempel Sommarøy.
Slik er ungdomsspråket
Ulike sjikt
Ser man derimot litt tilbake i tid kan Sollid fortelle om en periode i Tromsø der det var en dialektvariasjon mellom borgerskapet og de som arbeidet som for eksempel fiskere eller bønder.
– Det var et sosialt sjikt der man snakket det gamle riksmålet, med nordnorsk tonefall. Man sa for eksempel ”jenten” i stedet for ”jenta”, og ”hagen” i stedet for ”hagen”, forteller hun.
I dag er det kanskje særlig en dialektendring som skaper irritasjon hos den eldre garde – utbyttingen av kj-lyden med sj-lyden.
– Jeg vil tro at det er flere barn og unge i dag, også i Tromsø, som ikke skiller mellom sj- og kj-lyden. Jeg har gjort en liten undersøkelse med skoleelever, og noen av dem sier at sj-lyden er noe de kan bruke, eller at de vet om noen som bruker det. Men vi vet lite om dette, og det kunne vært interessant å forsket på! Det samme gjelder bruken av tykk L, som jeg ikke har observert i tromsødialekten, sier Sollid.
Tilflytting
Sollid mener at mange som flytter til et nytt sted tar med seg egen dialekt, men tilpasser den.
– Kommer man for eksempel flyttende fra Nordreisa – slik jeg har – er det typisk at man tilpasser dialekten til dit man kommer. Vi tilpasser oss de språklige omgivelsene våre, og bruker det som en del av en tilhørighet, forteller hun.
– Noen holder på egen dialekt, mens andre lærer seg den lokale dialekten. Jeg tror vi har stor dialekttoleranse i Tromsø!
Samlet ord
Forfatter, og tidligere blytypograf, Odd Magnus Heide Hansen og kona Astrid Hansen har sammen gitt ut tre bøker med tromsøuttrykk.
Bøkene «E du lamme mæ?», «Æ isst ikkje» og «På hi sia» kom ut i henholdsvis 1998, 1999 og 2004, og har samle typiske uttrykk fra tromsødialekten.
– En ting som var typisk for tromsødialekten var «sjk»-lyden. Som i «bjørsjk» (bjørk), «Sparsjken» (sparken) og «barsjk» (bark). Det var ingen som sa «sparken», forteller Hansen.
Det var ifølge Hansen bokhandler Martin Antonsen som kom hjem til Tromsø fra Haugesund med en forespørsel om å lage en bok med ord og uttrykk fra Tromsø. Han mente Odd Magnus og Astrid passet til oppgaven.
– Bøkene blir blant annet brukt på sykehjem for å friske opp ord og uttrykk, forteller Hansen.
Navn
En ting Hansen særlig legger merke til har endret seg i hverdagsspråket, er bruken av utnavn.
– Før hadde «alle» i Tromsø utnavn. Hvis man solgte pølser, og het Halvdan ble man «Pølse-Halvdan». Når man sa det, visste man hvem det var snakk om, forteller han.
Han tror, på lik linje med Sollid, at særlig tilflyttingen er skyld i at dialekten endrer seg.
– Det kommer jo masse folk hit som ikke er fra Tromsø. Da blir dialekten utvannet. I tillegg har det kommet data, og da får man inn dataspråket, det kommer inn lånord og sms-språk. Det er med på å endre måten vi snakker på, mener han.
Forfinet
iTromsø-redaktør, og tromsøgutt Jonny Hansen tror tromsødialekta er i ferd med å vannes helt ut.
– Hele tromsødialekta har endret seg i løpet av de siste 40 årene, og jeg vil nesten si at den er i ferd med å dø. Da universitetet kom til byen og vi fikk ei tilflytting fra alle kanter av landet, ble det i beste fall ei utvanning av dialekten, sier han.
Han opplever at det i dag er få som snakker det han kaller «den gode, gamle tromsødialekten».
– Dialekten er kanskje blitt litt «forfinet»? De opprinnelige ordene og uttrykkene som var typiske for tromsødialekten, er byttet ut med ord som har mer østnorsk og sørnorsk preg, mener han.
Blant annet har han lagt merke til at flere og flere sier «ikke» i stedet for «ikkje».
– Da vi var ung var oppfatningen at man sa «ikkje» i Tromsø. I tillegg sa folk som var født og oppvokst i Tromsø på 50- og 60-tallet «fotboill», ikke «fotball».
Hansen opplever at et særlig tromsøuttrykk er «e du lamme mæ?».
– Det har jeg ikke hørt noen andre steder!
Han synes det er synd at særegenheten med dialekten forsvinner, men ville allikevel ikke vært foruten det han ser som hovedgrunnen til utvanningen av dialekten:
– Det som universitetet har brakt med seg i løpet av årene siden oppstart i 1972 har hatt så stor betydning for Tromsø at det er langt viktigere enn ei utvanna dialekt.