Det var mandag 20. juli i 1959 at kong Olav og prinsesse Astrid kom til Tromsø i forbindelse med den signingsferden monarken var ute på i Nord-Norge.
Kong Olav ble konge i det øyeblikk kong Haakon VII døde i september 1957. Sommeren 1958 var den nye kongen på signingsferd i Sør-Norge, mens Nord-Norge sto for tur sommeren 1959.
Med seg hadde kong Olav sin datter, prinsesse Astrid, som på det tidspunktet var landets førstedame. Det er politimester Roald Johansen som hilser på kongen på dagens hovedbilde, mens prinsesse Astrid er i ferd med å hilse på byens havnefogd.
Mannen med briller til høyre for prinsessen, er byens ordfører Wictor Robertsen. Og helt til høyre – med hatt – står fylkesmann Kristian E. Haug.
Bygd under trange kår
Tusenvis til stede
Det var praktfullt sommervær da kongen og prinsessen kom. De spaserte gjennom en æresportal som var bygd for anledningen og som skulle symbolisere at kongen gikk inn i byen.
På Prostneset i Roald Amundsen-parken var det bygd et tribuneanlegg med talerstol hvor først ordfører Wictor Robertsen tok mikrofonen og ønsket de kongelige velkommen, før han uttrykte glede over å se både kong Olav og prinsesse Astrid i Tromsø.
Flere tusen tilskuere var møtt fram for å få med seg begivenheten, og ordføreren fikk med seg alle fremmøtte i et tre ganger tre hurra for kong Olav og prinsesse Astrid.
Og så måtte selvsagt kongen tale til sitt folk.
Brannfontene på Nansens plass
Ikke ukjent
– Tromsø er ikke noen helt ukjent by for meg. Jeg har vært her ved en rekke anledninger. Best husker jeg den nok fra mai- og junidagene 1940 da den var landets hovedstad og en rekke statsråd ble holdt, og at beslutningen om å føre frihetskampen videre fra Storbritannias jord ble fattet, sa kong Olav.
Krigen lå bare fjorten år tilbake i tid i 1959, og både konge og folk var fortsatt svært opptatt av det som hadde skjedd.
Det var fra Tromsø at konge, kronprins og regjering ble evakuert til England med den britiske krysseren «Devonshire». Kongen sa:
– Herfra måtte far, rådgivere og hjelpere og jeg dra i juni 1940. Jeg husker som i går avreisen gjennom Tromsøysundet og at vi senere så Norge langsomt forsvinne i horisonten og gå mot en uviss skjebne. Vi var sikre på at Norge igjen skulle bli fritt og selvstendig, men ikke når det kunne skje, sa kongen som ga uttrykk for at det var en glede for ham å se byen igjen denne vakre sommerdagen.
Tre ganger hurra
– Mitt håp og ønske er at Tromsø by får mange lykkelige dager, som byen så også fylket og landsdelen. I det jeg ønsker vel møtt og takker for fremmøtet, roper vi alle et tre ganger tre hurra for Tromsø og Nord-Norges fremtid, sa kong Olav og fikk tromsøværingene til å rope hurra så det gjallet ut over hele byen.
Og hører vi godt etter, kan det hende vi hører hurraropene ennå ...
Kongemiddag i festsalen