Sommeren 2014 fant 28-åringen en kul i høyre bryst. Etter undersøkelser på Universitetssykehuset Nord-Norge fikk hun beskjeden om at hun hadde brystkreft.
– Da legen ringte og fortalte det reagerte jeg ikke noe særlig. Jeg husker at han spurte meg om jeg hadde forstått det han sa. Han reagerte på at jeg ikke reagerte. Jeg fortalte han at reaksjonen nok ville komme senere, sier Ingebrigtsen.
Hun begynte å tenke over realiteten. Så satt hun seg ned og opprettet bloggen «Alt annet enn A4».
Tøff tid
Det første innlegget hun skrev tok for seg hvordan livet var fra barndommen og fram til dagen hun fikk kreftdiagnosen. Hun skriver at hun var mye syk da hun var liten og at hun ble mobbet på barneskolen. I 1994 brant hjemmet til familien ned. Faren slet psykisk og det gjorde hun også. På videregående begynte en tid med selvskading og hun slet med angst. I 2004 begikk faren selvmord. Det ble et vendepunkt.
– Jeg bestemte meg for å oppsøke psykolog. Pappa fikk ikke hjelp og jeg ville ikke ende opp slik som han, forteller hun til iTromsø.
Deretter kom det bedre dager. I 2006 fikk hun seg en kjæreste som hun er samboer med i dag. Sammen kjøpte de hunden Jesper.
– Han har betydd veldig mye for meg, sier hun.
Nå får Lene (35) medisinen hun trenger
Endret livsstil
Vinteren 2013 tok hun et valg. Hun skulle begynne å ta bedre vare på seg selv. Hun kuttet ut røyk og snus, begynte å trene og å spise sunt.
– Jeg er så glad for at jeg tok det valget da. Jeg har snakket med andre kreftpasienter som har gjort det samme. Det er underlig at man før man vet at man er syk, endrer livsstil. Jeg vet ikke hvorfor det er slik eller om det har en sammenheng med sykdommen, men jeg gjorde det i alle fall, sier hun.
Våren og sommeren 2014 tilbrakte hun og samboeren mye tid i fjellet. De gikk opp på toppene rundt Tromsø og hun bygde kroppen sterk.
– Planen var at vi skulle kose oss på fjellturer hele sommeren, men så kom kreftdiagnosen, sier hun.
Hun fikk beskjeden en tirsdag. Tirsdagen etter hadde hun fjernet den høyre puppen. Legene mente det var best å ikke ta noen sjanser. Kreften var hissig.
– Helsevesenet skal ha skryt for at det gikk så fort. Jeg kom inn med en gang og har fått veldig bra behandling, sier 28-åringen.
Samlet nesten 640.000 kroner til kreftforskning
Tørket inn
Deretter begynte cellegiftbehandlingen. I alt har hun tatt 16 cellegiftkurer. Da hun startet regnet hun med å miste håret og at hun skulle bli kvalm.
– Det er jo de to tingene de fleste forbinder med cellegift. Men jeg oppdaget at det er så mye mer, sier hun.
Hun skulle ønske at man fikk utdelt en pose med alt man trenger for å komme seg gjennom behandlingen.
– Alle slimhinner bli satt ut. Man tørker rett og slett inn. Derfor trenger man tyggis, drops, munnskyll og gel. Jeg byttet også tannkrem. Zendium tannkrem er uten såpe og forebygger mot sår. Jeg brukte også en nesespray som kun består av olje for å smøre i nesen, sier hun.
Hun holdt seg unna de matvarene og det drikke hun likte godt. Cellegiften ga en rar, nesten metallisk smak på alt hun puttet i seg. Det kan gi avsmak etter kurene.
– Jeg husker jeg prøvde syv forskjellige slag med saft, men ingen av de smakte noe. Etter at jeg var ferdig på kuren kunne jeg drikke rød saft, for det hadde jeg holdt meg unna, sier hun.
Hun var heller ikke forberedt på at hun skulle bli så kraftløs. I flere dager ble hun liggende på sofaen, uten energi til å komme seg opp.
– Alle reagerer forskjellig, men noe er det samme. Gjennom bloggen ønsker jeg å dele av mine erfaringer og kanskje kan de være til hjelp for noen andre, sier hun.
Dette kan senke faren for brystkreft
Humor
En viktig ingrediens i blogginnleggene er humor. I det siste innlegget har hun skrevet om at hun føler seg som en påskekylling. Hun er nå ferdig med alle cellegiftkurene og håret er på vei tilbake på kroppen.
– Jeg er full av dun over hele kroppen, akkurat som en påskekylling, sier hun til iTromsø.
Hun er glad for at kroppen nå er i gang med å bygge seg selv opp igjen, men det klør.
– Noe så innmari, sier hun og må stadig klø seg på hodet og på armene.
Hun var ikke klar over hvor viktig funksjon kroppshårene har før hun mistet dem.
– Man mister jo ikke bare håret på hodet, men over alt. Nesehårene og øyenvippene har viktige funksjoner. De holder kroppsvæsker inne og andre ting ute. Hunden min røyter og om morgenen kan jeg våkne opp med hundehår i nesa og øynene, sier hun.
"Aksjonspengene går til dem som har mest"
Viktig sted
Tidlig under kreftbehandlingen oppsøkte hun Vardesenteret og det har blitt et viktig sted for henne.
– Vi er ikke en gjeng med kreftpasienter som bare snakker om kreft. Vi snakker om alt mulig og det er deilig å være sammen med andre som også har følt på kroppen hva en selv gjennomgår, sier hun.
I løpet av sykdomstiden har hun blitt en mer sosial og trygg person. Hun kunne ikke sett for seg at hun ville oppsøkt en møteplass om det ikke var for at hun var syk.
– Jeg har utviklet meg som person. Tidligere var jeg ikke særlig sosial, men nå liker jeg godt å være sammen andre. Det fine med Vardesenteret er at man kan være som man er. Har jeg en dårlig dag så er det lov. Men de fleste dårlige dager blir bra dager etter et besøk der, sier hun.
Hun forteller at de ler mye og at det er mye galgenhumor.
– Jeg tror det må bli sånn når man er i en slik situasjon, sier hun.
Her mottar Vardesenteret pengegave fra Lillian
Frisk
For fem uker siden var hun ferdig med den siste cellegiftkuren. Hun er nå frisk og skal bare inn til kontroller for å være sikker på at kreften er ute av kroppen.
– Jeg trodde jeg skulle juble da jeg endelig var ferdig med behandlingen, men det gjorde jeg ikke. I stede har jeg hatt en tøff tid. Flere andre jeg har snakket med har opplevd det samme, sier hun.
Hun tror det er en reaksjon på alt hun har opplevd det siste halve året. At det er først nå det begynner å synke inn hva hun har vært gjennom.
– Jeg håper at jeg er såpass bra til sommeren at jeg kan gå på fjellturer igjen. Jeg skal ikke ta det som et nederlag om jeg ikke klarer det, men jeg vil ha noe å strekke meg etter, sier hun.