Kjell, alias skuespiller Carsten Byhring, var i Tromsø i forbindelse med en turnéstart på kabareten «Hjemme, borte, uavgjort» i slutten av august i 1984. Bare dager senere skulle det være premiere på Olsenbande-filmen « … men Olsenbanden var ikke død». Og selvfølgelig var lokalavisa, som den gang bar navnet Bladet Tromsø, til stede og rapporterte om både kabareten og filmen. Og, vi hadde nær sagt, vår legendariske fotograf Ronald Johansen var selvfølgelig der med kameraet og tok de bilder som var nødvendig.

Kunsttyveri

Hva var mer naturlig enn at Olsenbandens «Kjell» iførte seg sitt Olsenbandekostyme og stilte opp for fotograf Johansen under parolen «all PR er god PR før filmpremièren». Sammen med nåværende NRK-journalist Per Kristian Olsen, som den gang var journalist i herværende lokalavis, organiserte de et «tyveri» av et meget verdifullt maleri av den kjente Tromsø-kunstneren Sverre Mack, kunstneren bak de store veggmaleriene i Verdensteatret. Bildet hang på kinosjef Hans Henrik Bergs kontor. «Kjell» kom seg imidlertid ikke langt med bildet. Hans Henrik Berg oppdaget det hele. Og som Per Kristian Olsen beskrev det:

– Det beryktede medlem av Olsenbanden var ikke kommet mange stakkato skritt på vei før han ble resolutt innhentet av kinosjefen med et kraftig tak i jakkeslaget.

Morsomt

Det ble et herlig bilde fotograf Johansen fikk. Og her om dagen dukket det opp fra vårt rikholdige arkiv. «Kjell» med sin karakteristiske veske i ene handa og maleriet i den andre ble tatt skikkelig hånd om. Egentlig litt merkelig, for «Kjell» burde ha god erfaring fra kunsttyverier gjennom innspillingen av Olsenbandens film. Den handlet nemlig om et kunsttyveri fra Munch-museet.

Uansett hadde både Carsten Byhring, Ronald Johansen, Hans Henrik Berg og Per Kristian Olsen det uhyre morsomt under det fingerte kunsttyveriet fra kinosjefens kontor. Og Olsenbandens film – som var den 13. i rekken, fikk ønsket PR før kinopremièren 6. september 1984.

Mor fra Ringvassøy

Apropos Carsten Byhring. Han kjente meget godt til Tromsø. Her i byen var han stort sett hver sommer i barndommen og ungdommen. Hans mor kom nemlig fra Skogsfjorden på Ringvassøy, og som guttunge tilbrakte han de aller fleste somrene hos besteforeldrene. Journalist Olsen klarte ikke å dy seg, og spurte:

– Da kan du vel ennå litt av dialekta våres?

Hvorpå Byhring svarte:

– Jo, men det blir vel litt for bonat for deg, sa han og lot latteren runge ut over byen.

I 1984 var Carsten Byhring 64 år og en av de mest folkekjære skuespillerne her til lands. Ikke minst Olsenbanden-filmene gjorde at alle nordmenn visste hvem han var. Til Per Kristian Olsen fortalte han at han hadde vært skuespiller nær sagt alltid.

Først fiasko

– Jeg var alltid med i revyer på middelskolen, gymnaset og i Studentersamfunnet. Men det var ikke før i februar 1942 jeg hadde min egentlige debut. Da først ble det en levevei. Min første revy ble en kjempefiasko. Jeg fikk en ny sjanse. Denne gang ble det suksess. Så kom skuespillerstreiken. Mitt egentlige gjennombrudd kom på Chat Noir hos Jens Book Jensen. Jeg ble hos ham på Chat Noir og på turne i 20 år, fortalte Byhring som ga uttrykk for at det var en fornøyelse å ha fått være med i den perioden.

Carsten Byhring døde 6. april i 1990. Altså for ganske nøyaktig 25 år siden. Fortsatt huskes han som den glimrende skuespilleren han var. Også for helt andre roller enn figuren «Kjell» i Olsenbanden-filmene.