Nå var det neppe behov for en voldsom jerngarde rundt Nils Johnson, for han ble betraktet for å være en snill leder for russen som evnet å løse opp i potensielle konflikter - både innad i russen og i forhold til ledelsen ved Kongsbakken videregående skole.

Rødrussen i Tromsø hadde i årene før 1976 fremstått som litt rampete, for å si det forsiktig. Det førte til store avisoverskrifter med ditto inntrykk av en ungdomsgruppe som kunne betegnes som pøbel.

Nå var det selvsagt ikke slik. Russekullene besto stort sett av kjempegreie ungdommer, men den gang, som i dag, var det noen ytterst få som gjorde ubetenksomme ting som skapte inntrykk av en «uansvarlig og pøbelaktig russ».

«Pynt» ble lunsj

Russekullet i 1975 hadde kollektivt utført en handling som fikk skoleledelsen til å se rødt. De hadde «pyntet» skolen på en slik måte at elevene måtte innvilges en ufrivillig fridag for å rydde opp.

I 1976 - det året den senere skuespilleren og teatersjefen ved Hålogaland Teater, Nils Johnson, var russeformann - fremsto både rektor, undervisningsinspektør og resten av skoleledelsen med en tydelig reservert holdning overfor russen. Det var slik at russeformann Johnson følte behov for å snakke om holdningene de ble til del. Til Bladet Tromsø uttalte han at russeledelsen så det som en oppgave å gjenopprette russens noe dårlige renommé.

Det endte med at russeformannen lovet skoleledelsen at russen i stedet for å «pynte» skolen, heller skulle være snill og invitere skoleledelsen på lunsj.

Jerngarden lagt ned

Det var en god - og ikke minst kreativ - løsning som skoleledelsen satte stor pris på. Fremfor ablegøyer som gikk ut over skolebygningen, skulle russen holde seg til den tradisjonelle måten å feire 17. mai på med vekking av lærerne grytidlig om morgenen, lage russeavis og gjennomføre det tradisjonelle russetoget.

Selvsagt skulle russen ha det moro, men de skulle gjøre hva de kunne for å gjenopprette renommeet. Noe de klarte. Kanskje takket være den jerngarden som russeformann Johnson hadde omkring seg. De så utvilsomt fryktinngytende ut der de kom marsjerende ned Fr. Langes gate på tur til Storgata og videre nordover til torget, hvor russeformannens tradisjonelle tale skulle fremføres til et stappfullt torg.

Hensikten helliger middelet, heter det. Russen var så snill det året at «Farlig 17. maifront» ble lagt ned umiddelbart etter russetoget. Og har, så vidt vi vet, ikke gjenoppstått siden. For russekullene er snille, som de stort sett alltid har vært.