Musikken pumper ut av høyttalerne i lokalene til Spring Fitness hvor personlig trener Tine-Karoline Fermann (33) er i gang med dagens egentrening. Hun har allerede hatt noen kunder innom, flere skal komme i løpet av dagen.
– Min treningsfilosofi er enkel; teknikk før alt annet. Dessuten må man spise nok om man skal bygge muskelmasse, sier Fermann.
- I perioder sultet jeg meg
Kaotisk liv
Nå har det blitt livsfilosofien til Fermann, som i dag har en sterk og muskuløs kropp. Slik har det ikke alltid vært. For ti år siden veide hun 40 kilo og var dypt nede i sin spiseforstyrrelse. Livet handlet om å spise minst mulig og å trene mest mulig.
– Det var et kaotisk liv der mye trening, lite mat, oppkast og avføringstabletter styrte hele hverdagen. Jeg hadde lite kontakt med familie og venner, det eneste som sto i hodet på meg var å kvitte meg med mest mulig. Jeg trente to-tre ganger om dagen, sier Fermann.
Selv om hun var radmager så hun fortsatt en tykk jente i speilet. Det endte med at hun ble utestengt fra treningssenteret, hun var for syk til å trene. Like etter ble hun innlagt på sykehus, tarmene fungerte ikke lenger og hun fikk beskjed om at hun kom til å dø om hun ikke sluttet.
– Det ble vendepunktet. Jeg har vært inn og ut av sykehus, vært innlagt på spiseforstyrrelsesavdelingen i Bodø flere ganger. Det har vært en prosess som har tatt lang tid, å innse at man er syk og at man selv vil bli frisk, ikke bare fordi alle andre rundt deg vil det.
Slik holder Lene (32) seg i form under graviditeten
Kontrollere trening
Det er ikke alltid at personer som er for syk til å trene innser det selv. Daglig leder Grete Irtun Fremnesvik ved SATS Elixia på Langnes medgir at det har vært tilfeller der hun har vært bekymret for helsetilstanden til enkelte personer. Det er noe som de tar svært alvorlig.
– Da tar jeg vedkommende til side for en prat der jeg uttrykker min bekymring og mitt ønske om å hjelpe. Vi tilbyr ikke behandling, men vi kan hjelpe til med å kontrollere treningen til personen, ofte i samarbeid med vedkommendes lege. Vi utestenger ikke personer fra senteret, da forsvinner vedkommende til et annet sted og vi mister kontrollen. En person som er sykelig opptatt av trening vil ikke slutte å trene selv om vedkommende ikke får trene hos oss lenger, sier Fremnesvik.
Lenes fitnessbilder får stor oppmerksomhet
Mer synlig nå
Grete Irtun Fremnesvik sier at hun ofte har blitt takket fordi hun har sett personene og det de sliter med. Det er et tillitsforhold som går inn i en privat sfære, som kan være vanskelig for mange. Fremnesvik er opptatt av at treningssenteret er en arena for alle kroppstyper og at de blant annet ved bekledningsregler forsøker å forhindre unødig kroppspress. Hun har ikke inntrykk av at det er flere som sliter med kroppspress i dag enn før, men at det er mer synlig.
– Terskelen for å eksponere kroppen sin er lavere, man legger ut før og etterbilder på sosiale medier åpent for alle å se. Det gjorde ikke den vanlige mannen i gata for ti år siden, nå er det helt vanlig. Fokuset på kropp og trening er mer synlig, og det kan for noen oppleves som kroppspress, sier Fremnesvik.
– Forstår ikke hvorfor så mange blir brydd av å se en kropp
Hjelpe andre
Gradvis har Tine-Karoline Fermann tatt tilbake kontrollen over livet sitt. Hennes egen erfaring har gjort at hun hadde lyst til å hjelpe andre som sliter. Nå er hun personlig trener og hun skriver en blogg hvor hun åpent deler av egen fremgang, kosthold og treningsrutiner. Hun medgir at hun som alle andre lar seg påvirke av kroppspress, spesielt i sosiale medier.
– Jeg er fortsatt opptatt av hvordan jeg ser ut, men jeg har lært meg å håndtere det. Jeg har sluttet å sammenligne meg seg med andre, i stedet legger jeg ut bilder av min egen fremgang. Jeg er kjempestolt over hvor langt jeg er kommet. Men jeg vet også hvor skummelt det er å synke ned i en strøm av bilder av stramme kropper, sier hun.
Ta tak i glansbildene
Samfunnet i dag er opptatt av sunnhet, men mange får problemer med å takle det. For noen blir sunnhetsfokuset nærmest en tvangslidelse. Flere og flere som faller inn under kategorien ortoreksi får nå behandling for det i norsk helsevesen. Men hvem er skyld i kroppspresset? Førsteamanuensis Gunn Pettersen ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT forsker på spiseforstyrrelser og perfeksjonisme. Hun har fulgt debatten om trening og kroppspress i mediene, og mener at det er en for enkel forklaring å si at mediene har hele skylda og medgir at det er et svært kompleks saksfelt som kan ha mange forklaringer.
Det er ingen tvil om at sosiale medier har innvirkning på unge i dag, men samtidig er det blitt en kultur som også voksne tar del i. Vi legger ut glansbilder av livene våre i sosiale medier. Vi må også våge å snakke om den kulturen vi selv er med på å lage i den private sfæren, sier Pettersen.
Fokus på mentalitet
På Norges Toppidrettsgymnas i Tromsø trener elevene 15–20 timer i uka i kombinasjon med vanlig skole. Elevene trener for at de på sikt skal levere på toppnivå i sin idrett og daglig leder Sture Grønli medgir at heller ikke deres elever slipper unna kroppspress. Fokuset på NTG er derfor funksjonalitet fremfor utseende.
– Vi ønsker ikke å fremme visse kroppsidealer, men heller en god og sunn livsstil i kombinasjon med et godt kosthold. Men presset på å se riktig ut er der for våre elever også, vi fokuserer derfor på å ha en god mental innstilling til de valgene vi promoterer. Holdningsarbeid er den røde tråden i hverdagen vår, sier Grønli, daglig leder og sportsdirektør ved NTG i Tromsø.
Toppatleter i risikosonen
I en norsk studie fra Senter for idrettsskadeforskning i 2013 fremkom det at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere hos unge eliteidrettsutøvere enn hos jevnaldrende. Det er noe som NTG i Tromsø tar på alvor og har blant annet kosthold og matlagingskurs som obligatorisk del av undervisningen. 48 prosent av elevene bor alene på hybel, og da er det viktig å tilføre kompetanse. Sture Grønli har ingenting til overs for trening som har som eneste mål at man skal se bra ut, eller at man skal trene for å få sommerkroppen klar. Lettvinte løsninger som proteinshaker og kosttilskudd er bannlyst på skolen. Filosofien bak er at det tar tid å bygge en sunn og sterk kropp.
– Musklene skal være funksjonelle til den idretten man holder på med, en fin strandkropp har nødvendigvis ingen direkte nytteverdi for oss. Vi er også opptatt av å trene riktig i forhold til egen idrett, bygger man muskler uten å relatere det til den idretten en driver, kan det i verste fall føre til stagnasjon i utviklingen i den idretten man holder på med, sier Grønli.
Løsrive seg
Tilbake på treningssenteret på Kvaløysletta er Tine-Karoline Fermann ferdig med egentreningen, som hun nå bruker til å bygge seg opp til en frisk og funksjonell kropp. Trening har blitt en glede i hverdagen og er ikke lenger en tvangshandling. Hun håper at andre som sliter våger å be om hjelp før det er for sent.
– Snakk med noen som du stoler på. Gi deg selv fri fra det presset du selv har satt på deg selv. Unn deg å spise godt. Trening skal være en positiv del av livet, ikke selve livet.