Det er Leif Arneberg som har lånt oss bildet. Selv om nasjonaldagen ikke ble feiret på tradisjonelt vis i 1940, vaiet det norske flagg på hver eneste flaggstang. Byen var preget i rødt, hvitt og blått til tross for dysterheten som preget både land og folk.
Bare vel en måned tidligere hadde tyskerne invadert Norge, og selv om det ikke var kommet en eneste tysk soldat til Tromsø, var det bestemt at vanlig feiring med tog ikke skulle finne sted.
Leif Arneberg forteller at av respekt for det som foregikk, blant annet rundt Narvik, ble det besluttet at nasjonaldagen skulle være en vanlig arbeidsdag.
– Det ville tatt seg dårlig ut å gå i tog og rope «hurra» med det bakteppet som den tyske invasjonen representerte, sier Arneberg.
«Pynt ditt hus»
Mannen bak den offisielle krigshistorien i Tromsø, forfatteren Gunnar Pedersen, skriver i historieverket «Tromsø gjennom 10.000 år» (bind 3) at formannskapet oppnevnte en komité «til å delta i utarbeidelsen av et passende program for feiringen av 17. maidagen sammen med det stedlige råd for kringkastingen».
Og noen dager før selve dagen, gikk 17. maikomiteen ut i byens aviser og slo fast at Norges frihetsdag i 1940 ville opprinne under alvorligere og vanskeligere forhold enn landet har hatt siden 1814.
«Norge er i krig, og overfallsmannens form for krigsførsel tillater ikke – selv på steder som ligger langt borte fra frontlinjene og som er uten enhver militær betydning – at vi feirer dagen på vanlig måte med barnetog, borgertog og andre tilstelninger i fri luft. Dessuten – i en tid som denne kan vi ikke vise vår kjærlighet til fedrelandet og vår vilje til frihet bedre enn ved å arbeide, dag og natt, helg og ørk – også den 17. mai. Hvert arbeidstak er et skritt mot målet: Et fritt og ubeskåret Norge for et fritt og selvstendig folk.»
Nettopp derfor er det lite folkeliv på vårt bilde fra 17. mai i 1940. Folk flest var på arbeid og bidro på den måten til at Norge igjen skulle bli fritt.
Men 17. mai-komiteen hadde likevel en oppfordring. For den skrev også: «Pynt ditt hus med de norske farger, bær dem selv på ditt bryst, og gå til ditt arbeid med dette ord i ditt hjerte: Ingen nordmann være slave!»
Markerer Eidsvoldsverket
Selv om det ikke var noen stor feiring utendørs av 17. mai 1940, skjedde det mye innendørs som er betraktet som Norgeshistorie.
For det første var kong Haakon VII, kronprins Olav og regjeringen Nygaardsvold i fylket. De var selvsagt ikke synlig i feiringen. Men en god del journalister fra hovedstadsavisene hadde tatt seg til Tromsø og rapporterte herfra.
Journalisten og forfatteren Sigurd Evensmo fra Arbeiderbladet (i dag Dagsavisen), skildret 17. mai-feiringen i Tromsø og skrev blant annet: «De norske flaggene glir til topps over byen en solblank morgen. I de besatte områdene er flagging forbudt, det er Nord-Norge som nå markerer Eidsvoldsverket i dobbelt forstand. Og det blir en 17. mai med stemning og mening ...
... Utover formiddagen kryr det av sløyfebehengte mennesker i gatene, men det er nesten bare voksne, barna er evakuert. Ingen salutter for dagen, ingen tog, men Kringkastingen sørger for et program som oppveier manglene», skrev Sigurd Evensmo.
Kongetelegram
Gunnar Pedersen forteller i sin krigshistorie at den offisielle feiringen av dagen fant sted om kvelden i Folkets Hus. Der arrangerte arbeiderorganisasjonene fest. Folk fra hele landet var til stede, og blant talerne var Martin Tranmæl og Konrad Nordahl.
I løpet av kvelden ble det sendt hilsningstelegrammer til kong Haakon, som oppholdt seg i en hytte ved Langvannet, til statsminister Nygaardsvold og til general Otto Ruge.
Gunnar Pedersen forteller også at det var en tilstelning hjemme hos rektoren ved Tromsø offentlige høyere allmennskole hvor årets artianere fikk utdelt sine vitnemål på grunnlag av standpunktkarakterene.
Så litt feiring var det i alle fall.
