I noen hektiske måneder hvert år kokte det – bokstavelig talt – på hvalstasjonen på Skjelnan.
Opp mot 80 personer som mest gikk døgnkontinuerlige skift for å ta imot, partere og sende videre flere tusen hval som ble fraktet inn til Tromsø av fangstbåter knyttet til stasjonen.
Yndet besøksmål
Men det var ikke kun hektisk matproduksjon og næringsvirksomhet som pågikk.
Helt fra starten i 1947 fram til nedleggelsen i 1971 var nemlig hvalstasjonen på Skjelnan et yndet besøksmål for skuelystne.
I hvalsesongen – som varte fra medio april til sen høst – kom det en stri strøm av nyfanget hval inn til stasjonen hvor skrottene ble lagt i fjæra hvor de ble kuttet opp – «flenset».
Imponerende syn
Og de svære hvalskrottene var et imponerende syn for mange, både fastboende og tilreisende.
Å skue hval var populært også før etableringen av Skjelnan, hvalkoking og flensing har foregått i Tromsø helt siden 1800-tallet.
Brorparten av hvalene var de samme som det blir jaktet på i dag, nemlig vågehval.
Og selv om de ikke kan måle seg med de virkelige kjempene – blåhval, seihval, finnhval og grønnlandshval – så er de store nok med sine 10–12 tonn og opp til ti meters lengde.
Hvalene som ble brakt inn til Skjelnan var alle sammen fanget i havområdene rundt Tromsø og når det var tatt skikkelig store eksemplarer ble det gjerne sendt melding inn til byen slik at gjestene på byens overnattingssteder fikk vite om det.
Lill-Babs på besøk
De mest hektiske dagene kunne det være flere hundre besøkende innom stasjonen.
De tilstrømmende turistene handlet gjerne med seg suvenirer – barder, små oljeflasker og lignende.
Den svenske sangerinnen Barbro «Lill-Babs» Svensson var en av gjestene som ble fraktet utover til Skjelnan for å ta hvalproduksjonen i skue.
Til ære for de oppmøtte fotografene fikk hun også prøve på å bruke flensekniven på en skrott som lå til oppskjæring.