Men slik var det en gang i tiden. I begynnelsen var fotografiene begrenset til portretter og familiebilder og ble da tatt i forbindelse med spesielle anledninger og helst av profesjonelle fotografer.
Amatørfotograf
Rundt 1920 begynte kameraet så smått å bli allemannseie, og dagens bilder kommer fra en av de mest aktive amatørfotografene i Tromsøs historie, Osvald Jacobsen (1887-1953).
Barna margareth, Andreas og Elsa fant ofte veien foran farens linse, og Jacobsen, i likhet med dagens foreldre, var neppe sen om å trykke på utløserknappen. Forskjellen ligger i kvantiteten. Med dagens digitale fototeknologi er det ingen kunst i å forevige barnas oppvekst. Med det oppstår det helt nye utfordringer.
Den omstridte hvalfangsten
Revolusjon
– Kameraet på mobilen, og særlig smarttelefonen, utgjør en revolusjon i hvordan vi forholder oss til barna og hvordan vi tar bilder av dem, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barnas Nettvett.
Der jobber hun for å skape en trygg mediehverdag for dagens barn og ungdom.
– Denne dokumenteringen har blitt en del av kulturen og ofte filmer foreldrene barnas aktiviteter fremfor å følge med, fortsetter Hegg.
Populære toppturer
Dokumentasjon
Dokumentasjonsiveren kan da også bli en utfordring ovenfor privatlivet når foreldrene kobler smarttelefonen opp mot sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter.
– Når barn blir 18 opplever de ofte at det ligger masse informasjon om dem på internett som de ikke er komfortable med.
Dette problemet hadde ikke Andreas, Margareth og Elsa. Imidlertid er barnebilder fra den perioden da faren var aktiv fotograf, fremdeles såpass sjeldne at de kan havne på museum. Slik ble da også skjebnen til disse bildene fra farens samling. De er en uvurderlig dokumentasjon av en families hverdagsliv i første halvdel av 1900-tallet.
På hovedbildet står Andreas, i krysset mellom Elvegata og Skippergata. Familien bodde i Skippergata 42 inntil de flyttet inn i eget hus i Sommerfeldts gate 10 i slutten av 1920-tallet.