Brun har slitt med sykdom en lengre periode, og det er fristende å tro at platetittelen When I’m Free markerer slutten på et mørkt kapittel, når hun nå rister av seg gammelt slagg og kaster seg hodestups ut i nytt musikalsk farvann.

Gitaren har ikke vært en del av komponeringsprosessen denne gang, og låtene er for første gang i 39-åringens karriere unnfanget med elektroniske hjelpemidler. Det er lagt større vekt på selve arrangementene, som ofte er utsøkte, men samtidig skaper større distanse til det som alltid har vært den Molde-fødte artistens største styrke – nerven og den nakne råskapen som har vært ryggraden i hennes musikk.

Tilhengere av Bruns lavmælte, akustiske folk-pop trenger ikke å frykte noen sjangermessig revolusjon, selv om artisten nå tar et steg ut av komfortsonen, og flørter med trip hop og synthpop. Varselskuddene om en potensiell stilendring kom på fjorårets og vårens singler Can’t Stop Playing (av Dr.Kucho!) og One Last Try (av NuDisorder), der Brun bidro med sin stemmeprakt på de reinspikka house- og elektronikalåtene. Dette er allikevel ikke en plate som er skrevet for å fylle dansegulv.

Åpningslåten Hanging er en tungt orkestrert sak, der den Stockolm-baserte sangerens lyse og skjøre vibrato virkelig slippes løs. You Lit My Fire er smaksatt med søtladen soul og gospel, hvor en freidig og løssluppen Brun overrasker med å være skamløst funky. Låten er – sammen med den «Bollywood»-aktige singelen Shape of A Heart – platas positive overraskelse, og hun kunne gjerne ha utforsket denne groovy og sexy stilen i enda større grad, på bekostning av den kjølige, nordiske stemningen som dominerer materialet.

Plata strutter av eventyrlyst, og er utført med stor handlefrihet samt lave skuldre. Det betyr ikke automatisk at When I’m Free er en musikalsk forbedring, men snarere en ny vri. Ironisk nok er platas beste spor den helakustiske balladen All We Want Is Love, mens flere av de resterende låtene er av den mer forglemmelige sorten.

Brun fortjener ros for å utfordre seg selv ved å pløye ny musikalsk jord, men When I’m Free setter på ingen måte den sårbare trubaduren Ane Bruns tidligere utgivelser i skammekroken.