Vokalist og låtskriver Helge Martin Framnes har siden den gang byttet ut bandet, som nå inneholder blant andre strengevirtuosen Jørn Raknes og Frank Hammersland (Pogo Pops, Popium).
Haugesunderen har en uortodoks sangstil, der han veksler mellom å croone og hviske, med en røst som er dypere enn havbunnen. Fans av artister som Leonard Cohen, Nick Cave og det amerikanske kultbandet Thin White Rope er herved anbefalt å spisse ørene i retning av Wholy Martins nye skive.
Arrangementene varierer fra det tandre og vakre, til det grovkornede og støyende – og bidrar til å drapere låtene i mystikk. Det er noe uforutsigbart, og ofte tilnærmet skummelt ved musikken.
Første låt Beautiful Baby er en mørk og brutal introduksjon til Wholy Martins univers, mens den påfølgende Eyes Closed er et døsig og drømmende vakkert stykke musikk fra en plass midt imellom Ennio Morricone og Lee Hazlewood. Denne stilmessige fleksibiliteten får platas 45 minutter til å rase avgårde.
Den røde tråden er en iboende intensitet i musikken. Noen ganger blir det så styggvakkert at du nesten vil stappe fingrene i ørene – men de forføreriske melodiene er nådeløse, og nekter å slippe deg ut av sitt faste grep.
Den åtte minutter That Hollow Sound er ett av flere eksempler på tidløs kunst, som på alle måter passer beskrivelsen «stemningsfull». Dette er musikk som stammer fra mennesker med betydelig livserfaring, og Beautiful Night er den rake motsetningen til emo-generasjonens overdramatiske lettvekter-tristesse.
Bjørn Fløystad har sørget for en detaljrik produksjon, der et vell av instrumenter subtilt opererer langs flankene, og støtter opp låtene. Ikke minst de lekre koringene – som står i sterk kontrast til Framnes’ buldrende røst – bidrar med nødvending luft og «punch» i lydlandskapet.
I god ånd rundes plata av med en dose håp og lys i enden av tunellen, gjennom det atmosfæriske tittelsporet, hvor Framnes kringkaster «All is lost – but I feel free».
Denne plata er et perfekt lydspor til mørke høstkvelder, og Wholy Martin er per nå det nærmeste vi nordmenn har et mørkt geni av svenske Thåströms kaliber.
