Ordene tilhører tromsøværingen Waldemar Kræmer som drev fangst på Svalbard. Det var ikke akkurat en romantiker hun hadde funnet seg, men da Kræmer i 1937 skrev til sin samboer Sally Larsen og inviterte henne til Svalbard for å stelle for ham selv og en kamerat var hun ikke tung å be.

De første kvinnene

Sally Larsen Kræmer var langt fra den første kvinnen som overvintret på Svalbard. Allerede i 1898 overvintret to voksne kvinner og ei treårig jente på Vesteraalens Dampskibselskabs hotell på Hotellnesset ved Adventfjorden. Kvinnene utmerket seg både med hardt arbeid og godt selskap.

Selv om kvinnene ble godt tatt imot av kjærester, samboere, ektemenn og stort sett alle de andre fangstmennene på Svalbard, ble de på et sterkeste advart på fastlandet.

Advart

– Da folk i Tromsø fikk høre at jeg skulle reise til Svalbard og stelle for fangstmenn, advarte de meg og spurte om jeg var riktig klok. Jeg lot det bare gå inn det ene øret og ut det annet, skriver Sally i en beretning til dagsavisa Norsk Tidend i 1941. Det eneste hun fryktet var sykdom.

Ikke engang isbjørnen kunne skremme henne og i løpet av det første året felte hun to bjørner.

Bjørnebiff

– Jeg var selvfølgelig ikke lite stolt over å ha felt en slik stor bjørn. Bjørnen ble flådd, og vi laget en nydelig bjørnebiff, skriver hun om sin første bjørn.

Vi vet sikkert at Sally overvintret på stedet som bar hennes navn flere sesonger, og beretningen til Norsk Tidend er datert 10. juni 1941

Da satt hun ytterst på den lille halvøya Kapp William på Vasahalvøya, ved Holmiabukta sør for Svenskgattet i det nordlige Albert I Land nordvest på Svalbard.

Romantiker

Mens Tromsøs angivelig vakreste kvinne fikk oppkalt et idyllisk landsted, Charlottenlund, oppe på Tromsøya etter seg, måtte Sally ta til takke med dette gudsforlatte stedet. Sallyhamna – eller Sallyhavn som hun selv skriver – kalte hennes vordende ektemann fangststasjonen. Så bodde det kanskje en liten romantiker i ham likevel. Og mens landstedet Charlottenlund er borte, står Sallys lille hytte den dag i dag.

Kilder: Polarmuseet, Polarlitteratur.com, «Norsk Polarhistorie», Wikipedia.