Tromsøkvinnen Eliana Lakis (47) har på flere måter engasjert seg for å hjelpe flyktningene. I Tromsø har hun sammen med Maria Östensson, Maja Sojtaric, Marit Garfjeld og Carina Uldal arrangert loppemarked til inntek for båtflyktningene. Til sammen fikk de inn over 163.000 kroner til båtflyktningene i Middelhavet. I tillegg tok Lakis i begynnelsen av september initiativet til en innsamling på The Edge av klær og ting til flyktningemottak i Troms. Her opplevde Lakis så stor giverglede fra Tromsøværingene at de til slutt ble tvungen til å si stopp.

Forrige lørdag reiste hun ned til den greske øya Lesvos for å jobbe som frivillig og hjelpe flyktningene som kommer til øya med båt.

– Hvorfor har du reist til Lesvos?

– Jeg valgte å reise ned fordi jeg så at det trengtes - jeg så behovet. Det vi har gjort i Tromsø er bra, men jeg følte ikke at jeg fikk hjulpet nok. Man må hjelpe der det trengs mest, sier hun.

Hektisk

– Hvordan opplever du situasjonen på Lesvos?

– Det er hektisk. Jeg har nærmest ikke ord. Dagene er aldri like. Folk bare strømmer på og strømmer på, og onsdag toppet det seg. Da kom 60 båter og over 3000 flyktninger. Denne uka har det vært helt ekstremt, forteller Lakis.

– Min base er en matstasjon. Når folk kommer av båtene blir de sendt til oss der de får mat, får skifte ut av våte klær og får nye klær, får vann og får retningslinjer for hva de skal gjøre videre. Så sendes de av gårde med buss. Jeg har også jobbet som tolk, og er vel en slags «potet» her nede - man gjør alt. Plutselig må man springe til en kvinne som har rier, eller man plukker søppel.

Tøft

– Hvordan påvirker det deg å møte flyktningene?

– Det er tøft. Det bildet man har av at det bare er mannfolk som kommer i båtene stemmer ikke. De sitter øverst for å beskytte kvinnene og barna. Når man så ser barn som ikke har spist, som har diabetes eller diaré - man blir helt hjerteknust. Når folk hører at jeg snakker arabisk kaster de seg på meg og gråter og gråter. Jeg får høre historier om hvordan de har blitt behandlet, og man ser at de er redde. Det blir mye, sier Lakis.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke gjøres noe. Politikerne må tre inn. Det må finnes en annen løsning enn at flyktningene kommer over i båt og setter livet i fare. Dette går ikke an.

– Jeg bryr meg

– Du har tidligere vært med å arrangere loppemarked, samt arrangert innsamling av klær og ting til flyktningene. Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Jeg bryr meg. Det kommer rett fra hjertet. Jeg kommer fra et land som er glad i å hjelpe og en familie som er glad i å hjelpe. Jeg tror jeg har fått hjelpelysten fra mamma. Jeg klarer ikke å se at folk har det dårlig. Hvis alle gjør litt, gjør det en stor forskjell.

– Hva kan folk i Tromsø gjøre for å hjelpe?

– Akkurat nå er det behov for regnponchoer. Det oppfordrer jeg folk til å sende. I tillegg trengs det penger.

– Jeg får god støtte fra Tromsø, det gir meg guts og energi til å fortsette. Jeg takker de hjemme i Tromsø - de backer meg!