Mandag og tirsdag møtte fylkestingspolitikerne fra Troms og Finnmark hverandre i Kirkenes for å diskutere veien videre for sammenslåingen av de to fylkene. På agendaen sto navnet på det nye fylket, hvor mange representanter det nye fylkestinget skal ha og kriterier for sammensetningen av ei fellesnemnd. I løpet av de to dagene ble imidlertid ikke et eneste veiledende vedtak gjort.

– Jeg fulgte møtet på NRK og ble forbauset over hvor lite konstruktivt det var, sier professor i statsvitenskap ved UiT, Synnøve Jenssen.

Fulgte ikke opp

Hun mener hele affæren var preget av at partene ikke ville ha noe med hverandre å gjøre.

– Det er klart at finnmarkspolitikerne markerer seg, da de nok føler seg som de minste i rommet, men når man først har samlet en så stor forsamling på et såpass viktig møte, er man nødt til å klare å finne et konstruktivt spor, sier hun.

Da Svein Ludvigsen fra regjeringens ekspertutvalg snakket om mulige oppgaver for den nye fylkeskommunen, ble det ikke fulgt opp av politikerne i det hele tatt.

– Det var overraskende. De skulle jo fortalt om hva de tenker om de nye oppgavene, om hva som etterlyser og hva det kan bety for deres handlingsrom. Hvorfor er de ikke interesserte i det?

– Klamrer seg til håp

Hun er ikke den eneste som kommer med kritikk i etterkant av møtet. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, gikk også hardt ut mot politikerne.

Han mener hele prosessen er preget av at Finnmark tviholder på muligheten for at hele sammenslåingen skrinlegges.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått for Stortinget å la fylker stoppe sammenslåinger ved søknad. Neste uke holdes det høring i saken. Det ligger imidlertid ikke an til flertall for forslagene.

Både Fjellheim og Jenssen peker videre på utgiftene knyttet til fellesmøtet. De to dagene i Kirkenes kostet 1 million kroner av skattebetalernes penger.

– Dette er dyrt, og skattebetalerne vil spørre seg hvordan man kan gjøre dette uten å fatte et veiledende vedtak for prosessen videre. Man klamrer seg til et håp i Finnmark, og sliter med å ta virkeligheten inn over seg, sa Fjellheim til NRK.

Mangler substans

– Jeg er enig. Det er mye snakk om at disse prosessene må forankres demokratisk, men det fokuseres på helt feil ting og det blir dyrt. Hvor mye tid skal man bruke på det rent administrative og ikke snakke om substans? Nordområdene er i voldsom endring og det er store muligheter her, men det er også store utfordringer: Hvordan skal man avveie mellom storsamfunnets og urfolks behov? Hva tenker man om nye næringer og næringsutvikling versus tradisjonelle næringer, spør Jenssen.

Hun mener politikerne hadde en gylden mulighet til å snakke sammen om hva man kan få til sammen og definere sitt eget handlingsrom.

– Politikerne er nødt til å være utviklingsaktører, men her vil de helst bare være for seg selv.

Da UiT fusjonerte fikk universitetet sitt nye navn fra departementet og mange av føringene for prosessen ble også avklart der.

– Jeg mener slike ting bør toppstyres, da man tværer ut tid og kaster bort penger på å diskutere det rent formelle. Det er de viktige politiske sakene som må forankres regionalt og diskuteres, sier professoren, som mener man kjapt kunne blitt enige om møtepunktene i Kirkenes dersom viljen til det var til stede.

Mener kritikken er urimelig

Fylkestingspolitikerne fra Troms og Finnmark får kritikk fra flere hold etter fylkestingsmøtet i Kirkenes. Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) kjenner seg imidlertid ikke igjen i kritikken.

– Her er det nok sånn at man har hatt veldig forskjellige utgangspunkt og forventninger til møtet, sier han.

Fylkesrådslederen viser til at enkelte partier, medier og kommentatorer har hatt en positiv innstilling til sammenslåingsprosessen, og ment at ettersom regjeringen har vedtatt sammenslåingen er det bare å peise på.

– Men andre har brukt stortingsvalget som inngangsport til å få vedtaket omgjort. Ap og Sp, i forskjellige valører og fylkessammensetninger, står bak flere representantforslag om snu hele regionsreformen. Disse er ennå ikke behandlet av Stortinget. Det gjør situasjonen vår og premissene for sammenslåing ganske så annerledes sammenlignet med Agder eller Trøndelag.

Håper på KrF-flertall

Håpet er at KrF skal gi forslagene flertall på Stortinget. Det er imidlertid lite som tyder på at det vil skje, da KrFs fylkestingsrepresentant Widar Skogan fra Troms var klar på at de støtter Stortingets sammenslåingsvedtak.

– Bør man ikke realitetsorientere seg litt og ikke kaste bort skattebetalernes penger på denne måten?

– Det stemmer at noen ennå har håp om en U-sving, mens andre nok har fått med seg at KrF har vært ute og sagt at det ikke blir noen omgjøring. Den realitetsorienteringen vil komme når sakene er ferdigforhandlet i Stortinget, det er jeg ikke i tvil om. Da vil hele regionen samle seg om det som da er en felles virkelighet, sier Ørnebakk.

– Ikke bortkastet

Han er klar på at han ikke opplever møtet med Finnmark som bortkastet, verken tidsmessig eller utgiftsmessig.

– Det resulterte faktisk i ganske mye konstruktivt. Jeg skjønner at det kan oppfattes som defensivt å bruke talertiden på at man ikke ønsker sammenslåingen, men det er også sånn at vi ikke kan late som at situasjonen er endelig avklart, sier Ørnebakk og fortsetter:

– Dette var for mange det første møtet med sine kolleger i Finnmark, og vi fikk i løpet av de to dagene inn 39 forslag fra politikerne. Vi ble i tillegg enige om å sende forslagene videre til forhandlingsutvalgene for drøfting i stedet for å votere på dem der og da. Det synes jeg var klokt. Det felles fylkestinget i Kirkenes hadde ikke noe vedtaksmyndighet og forslagene ville man uansett ha måttet stemme på i Troms og Finnmark etterpå.

– Så du mener kort oppsummert at kritikken mot dere er urimelig?

– Ja, det gjør jeg. I min oppfatning av hva som skjedde, ser jeg en bestemt positiv utvikling. Representantene som møtte var godt forberedt, det var gode innlegg og jeg så en gjensidig respekt for hverandre. Dette er bare starten på prosessen.

– Jenssen mener dere burde klart å bli enige om det formelle og fokusert på viktigere saker.

– Der er vi enige, men samtidig er vi nødt til å ta det et steg av gangen. Det var departementet som la føringen for hva vi skulle diskutere og det var ikke satt av tid til toveiskommunikasjon med for eksempel Ludvigsen om oppgavene til den nye fylkeskommunen. Dette er heller ikke noe vi først tar fatt på i dag. vi har hatt en dialog med regjeringen i tre år om hvilke oppgaver som er aktuelle eller naturlige for oss å ha dersom vi skal oppfylle samfunnsutviklerrollen fylket har.

– Er du også enig med Jenssen i at departementet burde tatt seg av de rent formelle avgjørelsene?

– Så vidt jeg vet er det sånn at alle de prosessene som er knyttet til en kommune- eller en fylkessammenslåing skal tas av dem som faktisk er berørt. Demokrati, organisering og strategisk prioritering ligger til de folkevalgte, ikke det statlige byråkratiet. Det er helt avgjørende for legitimiteten til det fremtidige fylket.