Bybildet

Landets mest kriminelle forhold

La oss håpe jenta på bildet ikke har vært på kjærestebesøk i gården til høyre. Der rådet nemlig landets «mest kriminelle» forhold hva soning angikk.

KJÆRESTEBESØK? Vi vet ikke hvorfor denne jenta har blitt fotografert foran Vestregata 48 (som vi så vidt ser hjørnet av til høyre), men det kan ha vært mange grunner til dét. I hjørnegården på andre siden av veien, Vestregata 46, bodde ishavsskipper Søren Zachariassen, mannen som først fraktet kull til Tromsø. Han bodde der fra 1865 til han døde i 1915. I dag ligger tomta brakk og har gjort det i femti år. Bildene er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum. Foto: Høegh-samlingen

Eksklusiv

Vi snakker selvfølgelig om Tromsøs gamle kretsfengsel som en gang i tida sto bak Rådstua i Vestregata 48, slik vi ser på det lille bildet. Og vi tviler vel egentlig på at jenta hadde smilt like bredt hvis hun var på kjærestebesøk.

Karakteristikken på soningsforholdene har vi hentet fra en artikkel i «Tromsø» den 4. oktober 1962.

– Tromsø gamle kretsfengsel har lenge hatt ry for å by på de «mest kriminelle» forhold i landet. Nå nærmer avløsningen seg. 1,5 millioner kroner føres opp på statsbudsjettet til bygg av nytt fengsel bak Isrenna nord på Tromsøya. Tegninger og planer foreligger klare, skriver avisa.

Det var nok på tide ifølge mange.

LES OGSÅ: Nordnorsk Kunstmuseum: Stjernen i samlinga

Standsmessig

Vi vet ikke hvem som syntes det ville være en god idé med et rådhus kombinert med fengsel, men arkitekt Peter Høier Holtermann (1820-1865) leverte tegninger som tydeligvis feide all tvil av banen. Byen hadde nettopp fått seg ei ny domkirke. Nå var det på tide med et nytt, standsmessig rådhus. Og et like standsmessig fengsel. Levert av mannen som tegnet og planla hovedstadens nest største bygning (etter Det kongelige slott) – Christiania Seildugsfabrik i 1856.

RÅDSTUA: På dette bildet (sannsynligvis fra 1938) kommer bygningsmassen i Vestregata 48 godt fram. Bakerst ligger altså Tromsø kretsfengsel hvor soningsforholdene skal ha forblitt «kriminelle» i hvert fall fram til 1962. Foto: Vilhjelm Riksheim

 

Snekker Ditlev Gunerius Evjen, byggherre ved Domkirka, fikk nok en gang ansvaret for et av byens signalbygg. I 1864 ble huset tatt i bruk og ikke lenge etter flyttet politibetjent P.A. Grønvold inn med kone, tre barn og to tjenestefolk.

Med spedbarn i fengsel

Da byen fikk sin første politimester, osloværingen Karl Albert Enger, valgte han å bo utenfor fengselet. Dette ble videreført av hans etterfølgere. I folketellingen fra 1875 bor «Vaktmester» Ingebrigt Børresen med kona Karen Kjerstine, tjenestepiken Marie Henriksdatter og seks innsatte.

LES OGSÅ: Den gang Tromsøysund kommune ikke ville slå seg sammen med Tromsø

En av disse, den 23-årige «straffangen» Christiane Andrea Pedersdatter ammet i fengselet og hadde spedbarnet med seg.

Trangt om plassen

Allerede i 1935 og sannsynligvis lenge før den tid, begynte det å bli trangt på tomta. Det ble da planlagt nytt tinghus, mens fengselet skulle flyttes til Kvamstykket. Grunnmuren ble støpt. Også skjedde det ikke mer.

Før i statsbudsjettet 1962. Fire år senere flyttet fengselet til Isrenna, mens politistasjonen flyttet til Sjøgata 1 i 1967. Den bakerste delen av bygningsmassen, selve fengselet, ble revet på midten av 70-tallet og solgt til private interesser.

LES OGSÅ: Hans-Richard Floer Jensen (1927-1992): Operasangerens foreldre

I dag er Rådstua høyt aktet og stadig i bruk av amatørteatergrupper og andre kulturinteresserte tromsøværinger. Derfor heter den i dag «Rådstua teaterhus». I 1980 fikk den også et nytt påbygg, «Provisoriet», som i sin utforming ikke er så ulik den gamle fengselsbygninga.

Når det gjelder praktbygningens arkitekt ble hans oppdrag i Tromsø (Rådstua og Latinskolen) blant de siste han noensinne gjorde. I 1865 døde nemlig Peter Høier Holtermann i en arbeidsulykke på en byggeplass.