På 1800- og 1900-tallet trakk utstillinger med levende samer, afrikanere, inuitter og indianere millioner av besøkende i Europa og USA. Utstillingene av naturfolk fant sted i fornøyelsesparker, sirkus og dyrehager.
Aha-opplevelser
– Det har nesten ikke vært forsket på dette. Bortsett fra en svensk artikkel av historiker Gunnar Broberg, har det vært gjort lite. Arbeidet mitt har gitt meg mange aha-opplevelser og overraskelser, sier hun.
I ettertid har mange sett på utstillingene som utbytting av og et overgrep mot urfolk. Baglo mener det nødvendigvis ikke er en dekkende beskrivelse av det som skjedde.
– Denne offer- og overgriperrollen kan ha vært god å tenke på som kolonialistisk avlat, men har neppe vært dekkende for hvordan flesteparten av folkene erfarte sin deltakelse, skriver hun i bokens innledning.
Stolte samer på utstilling
– Mange samer hadde gode grunner for å gjøre dette. De var presset opp i et hjørne fordi de mistet beiterettigheter, og reinområdene ble innskrenket. For en del reindriftssamer ble utstillingene en måte å tjene penger på. For noen ble utstillingene også en mulighet til å opprettholde sin kultur og vise hvordan de levde. De var stolte over å vise seg fram, mener hun.
I den gjennomillustrerte boka på 370 sider går hun i dybden på den spesielle utstillingspraksisen i Europa og USA, som varte fra 1822 til 1934. Boka bygger på doktorgradsavhandlingen hennes fra 2011 hvor hun kartla 400 samer fra Norge, Sverige og Finland. Sammen med reinsdyr, lavvoer og redskaper deltok de på utstillinger i blant annet metropoler som London, Paris og Hamburg.
Snusket og pinlig
– Doktorgradsavhandlingen min ble godt mottatt og jeg fikk lyst til å gå videre med temaet. Det ga meg også mulighet til å bruke det omfattende bildematerialet som finnes, sier hun.
Hun mener det er et paradoks at til tross for at utstillingene kunne si noe om sin samtid, har de ikke blitt undersøkt nærmere.
– Det har vært sett på som noe snusket og pinlig, derfor har det ikke vært forsket på.
LES REPORTASJEN OM GÅSVÆR:Øya som døde (Krever abonnement)
Ishavsskipper fra Tromsø
– I 1875 engasjerte han en gruppe samer fra Karesuando og Tromsø til å la seg utstille sammen med reinsdyr, gjeterhunder og andre eiendeler. Etter utstillinga av samer går det slag i slag, og i de kommende årene ble Hagenbecks dyrehage befolket av eksotiske folkeslag fra hele verden.
– Sommersesongen ble fylt opp med utstillinger av folk fra den sørlige halvkule, mens samer, inuitter, kalmukker, en russisk folkegruppe av mongolsk opprinnelse og andre kuldevante folk gjerne trakk publikum i vinterhalvåret. Snart hadde Hagenbeck også skaffet seg en norsk agent, ishavsskipperen Johan Adrian Jacobsen fra Risøya utenfor Tromsø, eller Adrian som han gjerne omtalte seg selv som, skriver Baglo i boka.
Fra Tromsø til Hamburg
Etter å ha fått avslag to ganger fikk hun omsider tilgang til det omfattende Jacobsen-arkivet i Hamburg i 2015.
– Han var en meget interessant person, og så vidt jeg vet den yngste ishavsskipperen, bare 16 år gammel. Han hadde en eldre bror som bodde i Hamburg, og dro dit fordi Tromsø ble for lite og trangt for Adrian.
Ikke på ville veier
Nå skal hun skrive en egen bok om den eventyrlige tromsøværingen.
– Jeg holder på å skrive en bok om Jacobsen, med bidragsytere fra Norge, Tyskland, Canada og USA, sier Cathrine Baglo.
– Hva er svaret ditt på boktittelen "På ville veger?"