– Gamsten! Han er en ekte entusiast. En sjarmtrollan-ambassadør som alltid stiller opp.

Det sier trener Simen Johansen om 37-år gamle Gamst, som i liket med Johansen har vært med helt siden starten.

Sitter på benken

Mens Johansen og resten av Sjarmtrollan stort sett har bopel i Tromsø pendler Gamst fra Hammerfest til de fleste borte- og hjemmekamper – for å sitte på benken!

– For meg handler det ikke om spilletid. Jeg er 37 år, og da tenker jeg hvordan jeg kan bidra til at laget kommer lengst mulig, sier Gamst til iTromsø.

37-åringen er en legende i futsalmiljøet. Han var eneste Sjarmtrollan-spiller som fikk navnet sitt ropt fra tribunen i Breivikahallen, og da han spilte to-tre minutter i 9-1-seieren mot Krohnsminde høstet han trampeklapp fra publikum.

– Det er ikke alle på laget som får ropt navnet sitt fra publikum, sier «Gamsten» stolt til iTromsø.

Han har ikke de beste ferdighetene, han er langt fra raskest, og knærne er ikke i nærheten av å holde mål for 2x20 minutter eliteseriefutsal.

– Fantastisk

Likevel er Hammerfest-bosatte Vegard Gamst en av lagets viktigste.

– Han er en humørspreder som gir gass uansett, og setter standarden. Vegard sier til alle at han krever et smil, sier Johansen.

– Det er fantastisk at han henger med og bidrar på den måten, og det setter vi stor pris på, legger han til.

– Jeg bor i Hammerfest og er med fordi det er gøy. Så slipper jeg inn når vi har trygge ledelser. Det er helt sjef, og en fantastisk klubb å være en del av. Det er ikke mange lag som vil ha med en 37-åring, sier Gamst.

Stående applaus

Da han kom på banen mot Krohnsminde hadde han ikke trent på tre måneder, og da iTromsø intervjuet 37-åringen ti minutter etter kamp var han fortsatt tungpusten.

– Jeg vil være med på nå målet om å bli helt i toppen i Norge og kjempe om gullet.

– Så når Sjarmtrollan tar seriegull gir du deg?

– Nei. Da skal vi ut i Europa. Jeg er med så lenge det er greit. Den dagen jeg ikke får være med skal jeg være supporter i sofaen, sier Gamst.

– Jeg får noen spørsmål om hvorfor jeg orker, men jeg er glad i klubben. Da er det mange som forstår det.

– Er det kjærlighet til klubben, eller en diagnose?

Det er nok begge deler.

Gamst (til venstre) på plass på benken sammen med Fredrik Wist. Foto: Jørund Wessel Carlsen