8. desember 2014 vil være en dato som Lars-Gunnar aldri vil glemme. Da var ikke lenger pappa der.
– Pappa døde. Han avsluttet livet sitt selv, etter kort tids alvorlig depresjon. Han ble deprimert i høst og var syk i tre måneder før han avsluttet livet sitt selv, sier Lars-Gunnar Johnsen til iTromsø.
Han var hjemme da pappa Gunnar døde. Sjokket og sorgen etter å ha mistet faren er vanskelig å beskrive. Livet ble snudd fullstendig på hodet.
– Det var et stort sjokk, brått og uventet. Det er selvfølgelig ennå vanskelig å forstå, og det er en bunnløs sorg, sier han.
Lars-Gunnar mener det er viktig å fortelle sin historie, blant annet fordi han håper det kan hjelpe andre i tilsvarende situasjon.
– Fra gammelt av har dette vært litt tabubelagt. Nå er vi i 2015. Jeg tror at å kunne være åpen om disse tingene kan være bra. Depresjon og psykiske lidelser er alvorlige sykdommer. Tør man å være litt åpen rundt dette, håper jeg at kompetansen og kunnskapen kan bli mye bedre i fremtiden. Kanskje kan man bidra litt til å åpne noen dører, sier TIL-spilleren.
– Betydde enormt mye
Vi møter Lars-Gunnar oppe i en av losjene på Alfheim, med god utsikt over Alfheim-matta. Der nede jobber en svær snøfreser hardt med å hjelpe våren. Sakte, men sikkert, freses mange kubikk snø av banen, slik at det grønne kunstgressteppet kan titte fram.
Banen blir klar til serieåpningen mot Sarpsborg 08 den 6. april.
Da spiller Lars-Gunnar Johnsen for pappa.
– Pappa har betydd enormt mye. Han har vært enestående på oppfølging helt siden jeg var liten. Han har vært min nærmeste støttespiller og samtalepartner gjennom hele min fotballkarriere helt fra starten og fram til det siste. Han har uten tvil en stor del av æren for at jeg er her i dag, sier TIL-spilleren.
Var med på alt
Det var til pappa Gunnar at han serverte sine første krempasninger. Først i stua hjemme i Grønli på Senja, der det gikk noen vaser i golvet, senere med fotballmål i hagen og så i Islandsbotn med FK Senja. Da var pappa sjåfør og støttespiller. Flere lørdagskvelder terpet de på pasninger, skudd og teknikk, mens de hørte bryggedansen fra Finnsnes på andre siden av Gisundet.
– Jeg vet at pappa ønsket å leve. Han ville ikke dø, men der han var kommet i livet – etter de tre siste månedene – så var dette utveien han så. Det var den eneste. Det var aldri et valg for ham, sier Lars-Gunnar.
I den tøffe tiden etter farens bortgang har familien, kjæreste, venner og TIL betydd alt.
– Jeg har en familie med mamma og to søstre som står meg veldig nær, en samboer som er uvurderlig, i tillegg mange gode venner og TIL-familien som støtter meg og gir meg omsorg. Å vite at folk er der for en og at man tar vare på hverandre har vært og er fremdeles viktig, sier han.
Den beste på trening
Det tok noen uker før han møtte hele TIL-familien samlet igjen. På oppstarten til ny sesong, i januar, reiste han seg opp til spillere, trenere og ledere og fortalte om det som hadde skjedd. Det var beintøft for Lars-Gunnar, men etterpå kjente han at det var godt og riktig å gjøre det. Tilbake fikk han hjertevarme og omsorg av hele TIL-familien.
– TIL har vært fantastisk. De var tidlig på banen med støtte og omsorg, spesielt Steinar Nilsen og Vegard Nergård. Det har betydd mye, og det er veldig godt å kjenne på at det ikke bare er når man er på fotballbanen, med TIL-drakten på, at man betyr noe. De ser hele mennesket, sier han.
Og Lars-Gunnar leverte tilbake med prestasjoner i toppklassen på trening, og var best av samtlige spillere på den første fysiske testen. I forsesongen har han vært en av TILs beste spillere.
– Treningen og fotballen fungerte tidlig som mitt fristed. Det var der jeg klarte å koble ut resten av verden. Det har vært godt å svette, godt trene og det var godt å få ut følelser og frustrasjon gjennom treningen, sier TIL-midtbanespilleren.
Det er bare knappe tre måneder siden pappa døde, men Lars-Gunnar er bestemt på at livet må gå videre. Etter forholdene har han det bra.
– Vi har alle minnene, heldigvis. De blir aldri borte. Pappa er med meg hver dag, uansett, og slik vil det alltid være, sier Lars-Gunnar Johnsen.
