- Vi hadde mest lyst å skrike i nedoverbakkene

Med stokk stive bein la vi i dag ut på etappe nummer 3.

Vi hadde mest lyst å skrike i nedoverbakkene, det var vondt uansett om vi løp eller gikk.

Etter noen timer bedret det seg en stund, men gleden var kortvarig. Nok syt og bæs! Dagens etappe var egentlig et terreng løp med mye opp og ned. Krevende og løpe, men temperaturen i dag var litt lavere enn i går.

Dagens store blemme: vi løp feil mot slutten og endte med å løpe 49, 5 km i stedet for 42 km.

Dette var veldig uønsket og ikke bra for stive muskler. Mentalt var det veldig krevende, sliten som vi var mot slutten.

Det resulterte også i at støtteapparatet og vi ikke fant hverandre, slik at vi måtte bare løpe videre blant vinranker og i kornåkre til nærmeste landsby. Vi var da gått tom for drikke og mat den siste timen og stor var gleden da vi så en cola automat i landsbyen Los Arcos.

Sjelden har en en cola smakt så godt. Etter et par timers løping husket vi plutselig at satellitt senderen lå igjen i bilen, men vi har bra oversikt selv på våre pulsklokker. Det ble totalt 6 timers effektiv løping idag, noe mer enn planlagt.

Vi er spente på morgendagen.