Den kinesiske førstebordsspilleren i Sjakk-OL, Wang Yue, er lenge blitt kalt «Den sovende pandaen». Det småfrekke økenavnet spiller på det enkelte hevder er en kjedelig og søvndyssende spillestil. Men som en panda du forsøker å erte med litt bambus under nesen, for så å trekke den bort, så trenger ikke Wang Yue mye provokasjon før han hopper på deg.
Armeneren Aronian er en konge. Han er den bedagelige løven som ikke alltid orker å gjøre for mye når det gjelder å legge ned byttet. Da er det bra at resten av Armenia utgjør en villig flokk løvinner som ofte samler inn tilstrekkelig med poeng. Aronians jovialitet og høflige fremtoning må likevel aldri undervurderes. Han er ikke den du vil ligge under mens gapet åpner seg og ørene står rett bak. Da har du en fot i grava og den andre på bananskallet. Minst.
Jeg har før kalt tidligere verdensmester Vladimir Kramnik fra Russland for en bjørn. I OL har det ikke gått så bra med Kramnik og han fremstår mer som en elefant. Det går tregere og han trenger stadig mer hvile. Likevel bør man nok ikke stå for lenge i hans vei. Da risikerer du at han tramper deg rett ned.
Indiske Anand er dessverre ikke i Tromsø under OL. Hans kallenavn har i mange år vært «Tigeren fra Madras». I yngre dager kunne Anand sette tennene i deg omtrent rett ut av åpninga om du ikke var forberedt. Etter VM-matchen i Chennai i fjor vitset mange med at den gamle tigeren var blitt tannløs. Jeg har hørt at det er få ting som er farligere enn en utstøtt tiger som plutselig legger poten på skuldra di og spør hvordan det går.
Anatolij Karpov spiller ikke sjakk lengre, men har vært i Tromsø som OL-ambassadør. I sin storhetstid var hans spesialitet å kvele deg langsomt. Svært langsomt. Karpov elsket å spille lenge, gjerne over 100 trekk og langt over midnatt. Der andre tok remis etter seks timers spill og gikk i baren, så løsnet Karpov på slipsknuten og hengte dressjakka over stolen. Karpov var sjakkens anakonda.
Vår egen Magnus Carlsen blir ofte sammenlignet med Karpov i spillestilen. Han kan også like å spille lenge og har en helt uovertruffen utholdenhet og kondisjon. Der andre blir slitne og gjør feil, så spiller Magnus ofte tilnærmet feilfritt i lange sluttspill.
Selv har han sagt at favorittdyret hans er krokodillen og jeg synes også det samsvarer med sjakkspilleren Magnus. Liggende og vake under overflata med en grenseløs tålmodighet. Forsøker du å forsere han, så plukker han deg rett ned. Om så midt i lufta.