For 16-åringen fra Harstad gjennomførte løpet tross et kraftig velt på den første av de seks rundene for ungdomsrytterne.

- Det var adrenalinkicket som tok meg. Jeg var litt uforsiktig da vi startet utforkjøringen og jeg stupte over styret. Det var selvforskyldt, sier Klæboe til itromso.no.

Kanonstart

Da fallet inntraff var Klæboe, som med sin unge alder i år sykler rittet med dispensasjon, med i en tetgruppe på kun fem syklister. I mål var hun nummer 13 av 40 startende syklister - tross veltet.

-  Det rittet jeg kjørte i dag føler jeg er det beste jeg har kjørt i sommer til tross for dårlig plassering. Jeg kjørte meg inn på ryttere og kjøre i fra hver gang i motbakken igjen.

Å gi seg etter veltet var aldri et alternativet.

- Jeg veltet under oppvarmingen også. Jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre uansett. Med folkelivet rundt hadde du ikke tid til å kjenne at jeg hadde vondt underveis, men jeg kjenner at jeg har slått meg ganske hardt nå, sier den tøffe ungjenta mens hun tørker noen tårer.

Tøft for skiskytter

Hun fikk litt trøst av Nord-lagvenninne Synnøve Myhr etter målgang. Myhr, som til daglig driver med skiskyting, ble tatt ut av løpet i nest siste runde, da hun ble tatt igjen av de fremste syklistene.

- Det er vanskelig for meg å holde følge med dem når jeg skiskytter og de er syklister. De har en del mer å gå på i beina. Jeg er ikke vant til det, sier Myhr.

Det var uansett en stor opplevelse å sykle på hjemmebane foran tusenvis av tilskuere.

- Det var artig. Det gikk helt fint for min del, sier hun.

Hanna Salminen Klæboe varsler at hun skal komme kraftig tilbake til neste år.

- Jeg har ikke blitt junior ennå, men i år har jeg kjørt på dispensasjon. Jeg har to år igjen og som gleder meg til fortsettelsen, sier hun tappert.

Ingvill Gåskjenn fra TeVeBu (Telemark-Vestfold-Buskerud) vant jentenes ritt i helt suveren stil, 53 sekunder foran Susanne Andersen.

- Det var på førsterunden. Jeg følte kroppes kjentes fin fra start. Nå vi kom til oppoverbakken ble det satt fart og det var bare fire jenter foran meg. Det var adrenalinkicket som tok meg. Jeg var litt uforsiktig da vi startet utforkjøringen og jeg stupte over styret. Det var selvforskyldt.