I enden av Sørveien på Sommarøy holder Halvar Ludvigsen (54) til. For ti år siden bestemte han seg for å slutte i jobben på fiskemottaket og heller lage sin egen arbeidsplass. Det har han ikke angret på.
– Det begynte med at jeg ville gjøre i stand et område på tomta hvor familien kunne ha det koselig og se på nordlys. Dermed ballet det på seg med at turister fra hotellet her på øya ville bruke stedet. Det kom noen få først, men nå kommer det busslaster fra Tromsø som vil bruke stedet, forteller Ludvigsen.
Reduserte sildekvoter fører til utvidede permitteringer
Familien hans har bodd på Sommarøy i 170 år. Som fjerde generasjon på øya er han tydelig stolt av hjemplassen sin. Derfor var det også naturlig for han å invitere turister fra hele verden til å se den vakre naturen og nordlys.
– For meg er nordlyset noe vanlig, men jeg ser jo på reaksjonen til de som ser det for første gang at det er skikkelig spektakulært, sier han.
Tomta på baksiden av huset er nå gjort om slik at det kan takle å ta imot over 200 turister. Han har bygget to hus hvor kalde turister kan drikke kaffe, spise lefser og varme seg. Det ene bygget er på 70 kvadratmeter og begge er laget av søppel.
– Da de reiv skolen fikk jeg ta materialene. Jeg har brukt det andre anser som søppel når jeg har bygget. Den andre varmestua er en gammel dieseltank som jeg har bekledd med restematerialer fra hotellet. Det er fullt mulig med gjenbruk, sier Ludvigsen.
Jobbet ofte dobbelt
2014 ble året da han for første gang tok ut utbytte av selskapet sitt. De andre årene har overskuddet blitt investert tilbake i driften. Han har selv bygget huset hvor han bor sammen med sin kone og tre barn. Det har han ikke gjeld på.
– Jeg trenger ikke så mye penger. For meg er det ikke viktig å tjene mye penger. For meg handler det om å skape noe og å trives. Dette er ikke en jobb for dem som ønsker å ha splitter ny bil og å reise til Syden to ganger i året, sier han.
Viser fram livet på «Yttersia»
Sesongen med nordlysturistene starter i september og strekker seg til påske. Kontrasten er stor til jobben han hadde før. Han startet tidlig å jobbe på fiskemottak. Før var det tre fiskemottak på Sommarøy og det var mer enn nok jobb til alle.
– Vi jobbet ofte dobbelt. Om man gikk i sivile klær på butikken kunne man møte på sjefene i fiskemottakene. Da fikk man jobb med det samme. Det var det som holdt samfunnet i gang her, sier Ludvigsen.
20 ble sagt opp
I fjor var det bare et fiskemottak på Sommarøy, Norway Pelagic. Selskapet hadde opp til 50 ansatte på Sommarøy når sildesesongen var på sitt beste. Nå er de 20 ansatte sagt opp.
– Det var slettes ingen hyggelig beskjed å få, sier tillitsvalgte Elise Novik i Norway Pelagic.
Hun er født og oppvokst på øya og har jobbet i fiskeindustrien siden 1993. Denne høsten ble de ansatte innkalt til et møte hvor de ble informert om at selskapet ønsker å avvikle hele driften på Sommarøy. Nå har de blitt oppsagt. Årsaken er nedgangen i sildekvotene og ledelsen i selskapet mener det derfor ikke er grunnlag for drift på Sommarøy neste år.
– Det er fortvilende at vi ikke har en arbeidsplass å gå til lenger. Det har vært en dyster stemning, sier Novik.
Flerkulturelt hotell
De ansatte var sist på jobb i mars. Sildesesongen varer fra høsten til våren. Sommerne har de ansatte vært permittert. Det ble jobbet formiddags- og ettermiddagsskift på mottaket. Noviks jobb var å kontrollere at fisken som kom inn og ut var av god kvalitet.
– Det var en fin arbeidsplass og den vil bli savnet, sier Novik.
Nå er hun vikar i barnehagen på Sommarøy og jobber litt på en butikk på Jekta.
– Det er jo ikke mer enn i underkant av en time til Tromsø sentrum, men det er litt rart å ha blitt pendler. Nå på vintere er man jo avhengig av godt føre, sier hun.
– Større enheter
Mye av identiteten til Sommarøy bygger på stolte tradisjoner som et fiskerisamfunn. I likhet med andre utkanter av Tromsø kommune jobber stadig færre på Sommarøy i fiskeindustrien. Det er en klart trend i hele Nord-Norge at de små fiskemottakene legges ned.
Skatteetaten fikk i 2013 Menon Business Economics til å lage rapporten «Nordområdeutviklingen». Den tar for seg konsekvenser for verdiskapning, bedriftsstruktur og sysselsetting fram mot 2040.
Seniorrådgiver Bård Sjøvoll i Skatt Nord sier at vi i tiden fremover vil se at flere av de små fiskemottakene blir borte.
– Det blir færre eiere og større enheter. De små legges ned og større virksomheter tar over, forteller han.
25 prosent økning i fiskeeksporten
Ifølge rapporten er sjømatnæringen den næringen med nest høyest vekst i Nord-Norge siden 2004. Verdiskapingen er mer enn tredoblet, og var i 2013 på rundt 10 milliarder kroner. Over 2,5 milliarder av dette var verdier skapt i Troms fylke.
– Dette gir en årlig vekst på hele 17 prosent. Veksten skyldes i stor grad økt produksjon av oppdrettsfisk, høyere kvoter på viktige fiskeslag og perioder med høye priser på fisk, står det i rapporten.
Mer fiskeoppdrett
Men selv om verdiskapningen øker, synker antallet arbeidsplasser i Nord-Norge.
– Det skyldes for det første at det stadig effektiviseres i næringen. Diverse maskiner gjør at man ikke trenger like mange ansatte. I tillegg er norsk arbeidskraft dyr og vi ser at videreforedlingen av fangsten i større grad blir gjort i utlandet, sier Sjøvoll.
Fra 2000 til 2008 falt sysselsettingen i den norske fiskeindustrien med over 30 prosent, fra rundt 14.000 til 10.000. De regnskapspliktige bedriftene i sjømatnæringen hadde omtrent 7.000 sysselsatte i Nord-Norge i 2011. I tillegg er det registrert om lag 6.000 fiskere som arbeider i enkeltmannsforetak.
– Fisken skal eies av folket
Mens det blir færre ansatte i den tradisjonelle fiskenæringen, har sysselsettingen i oppdrettsnæringen vært stigende de siste årene. Her mener NAV Tromsø at det vil komme nye arbeidsplasser om få år.
– Vi ser at det innenfor fiskeoppdrett vil bli flere arbeidsplasser i årene som kommer. De tradisjonelle arbeidsplassene innen fiskerinæringen blir det færre av, sier markedskoordinator Per Lorentzen i NAV Tromsø.
Denne utviklingen blir også slått fast i rapporten til Skatteetaten.
– Fallet i sysselsetting i fiskeriindustri og fiskeri demmes imidlertid i noen grad opp av økt sysselsetting i oppdrett, står det i «Nordområdeutviklingen».
Sommarøy utviklingslag føler seg imidlertid trygge på at øya i tiden fremover fortsatt vil være et fiskerisamfunn.
– Dette er ei næring som alltid har vært i endring. Selv om Norway Pelagic nå har stengt drifta, så blir jo lokalene stående her, sier Oddmund Bakkevoll som sitter i styret i både utviklingslaget og velforeningen på Sommarøy.
Kystverket skal nå gjøre havna dypere, fra seks til ni meter. Dette vil gjøre det mulig for større båter å legge til kai på øya.
– Dette kan gi oss muligheter i fremtiden, sier Bakkevoll.
Satser på turister
Mens det blir færre arbeidsplasser i tradisjonelle næringer i utkanten, vokser det like fort fram nye.
– Vi er ikke av det slaget som blir sittende med hendene i fanget uten å ta oss til noe, sier Bakkevoll.
På Sommarøy blir det stadig flere helårs arbeidsplasser innen turisme. Sommarøy Arctic Hotel er bygdas største arbeidsplasser og antall overnattinger er økende. I tillegg har det de siste årene vært en økning i antall besøkende til Sommarøy Cruise, Buvik brygger, Havfrua kro, Sommarøy Kunstbruk og Halvar Ludvigsens utkikkspost til nordlyset. Dette er arbeidsplasser som er skapt av kreative arbeidsjern som har sett at turisme er en næring det er mulig å satse på. Denne trenden går igjen i hele Nord-Norge.
Nytt turisttilbud
– Reiselivsnæringen i Nord-Norge har i åtte år opplevd en markant vekst i omsetning. I perioden 2004 til 2011 økte reiselivsomsetningen i Nord-Norge fra 10 til 15 milliarder, noe som er en vekst på 50 prosent, står det i rapporten «Nordområdeutviklingen».
Likevel opplever reiselivsnæringen store utfordringer knyttet til lønnsomhet. Gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt er om lag 500.000 kroner, noe som tilsvarer omtrent halvparten av gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt i norsk næringsliv. Årsaken til svak lønnsomhet skyldes i stor grad kombinasjonen av lave inngangsbarrierer og utfordringer knyttet til store sesongvariasjoner.
– Det er helt klart et stort potensial innen turisme i Nord-Norge. Så langt har vi ikke hatt de store suksesshistoriene. Mange av dem som starter opp en turismevirksomhet legger ned i løpet av tre år. Men det mangler i alle fall ikke vilje, sier Bård Sjøvoll i Skatt Nord.
Denne viljen kjenner de igjen hos NAV Tromsø.
– Turisme er definitivt en næring på vei opp. Nordlysturisme har skutt i været det siste året, sier markedskoordinator Per Lorentzen.
Japanere på investeringsjakt
Optimistiske
Både Bakkevoll, Novik og Ludvigsen, som alle tre er fra Sommarøy, mener bygdas identitet i liten grad er endret.
– Det har alltid vært turister her. Nå er det bare i mer organiserte former, sier Ludvigsen.
Øya er også et attraktivt sted å etablere seg.
Skal selge ”guttehuset” til Kristian
– Når det står hus tomme, tar det aldri lang tid før det flytter noen inn. I de siste årene har flere unge familier fra byen bosatt seg her. Det er ikke noe som tyder på fraflytting. Barnehagen er full, sier Novik.
– Sommarøy er i høyeste grad ei levende bygd. Foreningsliv og dugnadsånden er sterk, sier Bakkevoll.