– Kake, sier Emily Dosantos Larsen (2) og peker på kakefatet.

En statsborgerseremoni kan bli en langdryg affære for de minste, men det er en høytidelig affære for alle involverte. I løpet av det siste halve året har fylket vårt blitt 107 personer rikere og vel halvparten av disse deltok på lørdagens seremoni med alt det innebærer av taler, kulturelle innslag, troskapsløfte, gavebokoverrekkelse og allsang.

Kjedelig, men viktig

– Det ble kjedelig, sier Lydia Tida Nordin (5).

Hun har funnet seg en annen deltaker som hun flørter hemningsløst med. Emily lyser opp ved synet av et lite kakestykke og gumler fornøyd. Stormen er stilnet og foreldrene kan følge med igjen.

For etniske nordmenn er det lett å ta statsborgerskapet og det røde passet som gitt, men for Hossein Ahmadi fra Afghanistan betyr det mye mer.

– For meg betyr norsk statsborgerskap at jeg endelig kan leve i fred. Jeg er stolt over det norske passet som blant annet gjør det lettere for meg å reise, sier Ahmadi til iTromsø.

Flyktning

Han har bodd i Tromsø siden 2010 etter et år på forskjellige asylmottak. For ham ble det et vendepunkt i livet.

– Jeg bodde som flyktning i Iran, men da jeg kom til Tromsø, ble alt helt annerledes. Da fikk jeg gå på skole og fikk et sted å bo. Det var fantastisk for meg, fortsetter Ahmadi.

Nå underviser han i samfunnskunnskap og norsk for voksne innvandrere.

Ahmadi er en av dem som Dulo Dizdarevic, regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser til i sin tale. I den nåværende situasjonen hvor syriske flyktninger strømmer til landet, er nordmenn med utenlandsk bakgrunn en ressurs for landet.

Integrering

– Norge er ikke det letteste landet å bli integrert i. Bare det å kle seg etter været krever nesten formell kompetanse på høyskolenivå, sier han med et lurt smil fra talerstolen.

Det har Arjumand Ather fra Pakistan fått erfare etter ti år i Tromsø. Lørdag ble det markert  at også resten av familien hennes, ektemannen Mahmud Tareq Hassan Khan og ungene Araz og Aurora, er blitt norske statsborgere.

– Det er veldig viktig for oss. Nå har vi vårt eget land og kan begynne å drømme om hva vi skal gjøre i dette rolige, fredelige landet, sier hun med et smil.