Dette er en samarbeidsproduksjon av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Hætta Production bestående av Christina Hætta og Nicolai López, i samarbeid med gruppene Sotz’il og Guatemaya, begge fra Guatemala.
Oppsetninga fikk en fantastisk mottakelse på premièren som fant sted på Det Norske Teatret i Oslo på Samefolkets dag 6. februar. Nå, ei uke senere, er det klart for to forestillinger hos Hålogaland Teater i Tromsø.
Riddu Riddu og drap
I 2010 gjesta kunstneren Lisandro Guarcax Riddu Riddu-festivalen i Kåfjord. Bare noen uker etter at han var tilbake i Guatemala, ble han kidnappa, torturert og drept. Saka ble henlagt, men man regner med at han ble drept på grunn av sitt arbeid for mayaindianernes rettigheter.
Christina Hætta, som var festivalsjef for Riddu Riddu i 2010, reiste to år senere til Guatemala sammen med sin samboer, danseren Nicolai López. De ville ta et siste farvel med Guarcax, som de hadde fått god kontakt med under besøket i Nord-Troms, og samtidig besøke andre venner i landet. Under besøket ble de inspirert av å se hvordan mayaindianerne bruker kunsten til å ytre seg om sine livsvilkår. Det tente ideen til det som nå er blitt «Vidas extremas».
17 dikt
Under borgerkrigen i Guatemale ble rundt 200.000 mennesker drept. Nå, etter freden, preges samfunnet fortsatt av forsvinninger og drap. Og det er disse forsvinningene som danner utgangspunktet for de 17 diktene som utgjør det tekstlige utgangspunktet for denne forestillinga.
De er skrevet av forfatterne Veronica Salinas, Rosa Chávez og Angel «Kame» Canas Ambrosieo fra Guatemala og tromsøforfatteren Sigbjørn Skåden.
Urfolkskultur og urbanitet
Også på scenen er mayakulturen og den samiske kulturen representert. Her er det tradisjonell urfolkskultur, men også urbaniserte ungdommer som tar i bruk vår tids uttrykk, ikke minst gjennom hip hop.
Det hele blandes sammen til et nytt og visuelt uttrykk der både strupesang, joik og hip hop inngår i en ny helhet.