FOLKEPARKEN: Mellom to bjørketrær ved Mortengård er det hengt opp et «sceneteppe» som holder oss borte fra spillplassen. Teppet er av fløyel i en kongelig burgunder farge. Når klokka er der, og skuespillerne kommer og trekker fra teppet og ønsker velkommen til forestilling, blir vi ført inn gjennom flere, flott pynta portaler og inn foran settet med en naturlig amfi for oss å sitte i.

Skuespillerne spør om alle er klare. Den ene trer fram som en forteller og gir oss rammene for det som skal skje. Rollene fordeles samtidig som vi får vite hvem rollefigurene er.

Det var en gang

«Det var en gang en konge som bodde i et land langt, langt borte. Han var en god og rettferdig konge som var opptatt av at alt skulle gå riktig for seg ...»

Videre blir vi introdusert for prinsesse Leonore, hans eneste barn, kongens livvakt, han Erik, og Leonore sin kammerpike, frøken Julie. En kammerpike må hun ha siden prinsessas mor, dronninga, ikke lever lenger.

En etter en får skuespillerne på seg de enkle kostymene de skal bruke og tar med seg barn og voksne på en forbilledlig, til dels gjøglende, måte inn i rollene de skal kle.

Flotte typer

Det blir nesten som når barn leker teater. Vi har sett dem kle på seg kostymene. Men når de er i gang, så er det kongen, prinsessa, hoffet og andre skikkelser som stikker innom vi ser, ikke skuespillerne som ønska oss velkommen.

Det handler om at det er flotte typer de gir oss, og den lekne måten å gjøre det på, står fint til forestillingas hovedtema – leken og forestillingsevna, hvor viktig den er for å komme seg igjennom det som er vanskelig i livet.

Denne evna har kongen mista etter at dronninga ble borte. Tilbake er bare det alvorlige og det tunge ansvaret som hviler på ham, både som konge og eneforsørger. Ikke alle problemer kan løses ved å ta en kopp kaffe eller ta på vernesko, slik sikkerhetssjefen foreslår.

Men som i alle eventyr løser det seg til slutt, også i den fine historien som «Himmelen har mange måner» forteller. Kongen finner tilbake til leken, og prinsessa blir frisk igjen etter å ha fått mageknip, noe som skyldes mer det at hun er trist enn at hun har spist for mye kake. Endelig kan kongen leke sammen med henne igjen – leken de lekte mens dronninga levde.