Allerede på åpningslåta er det åpenbart at ting ikke er som de skal være. Agy åpner helt riktig med «Supercrush» som er – eller i hvert fall burde være – en knalltøff poplåt. Men det er jo umulig å høre henne! Det er som om man kan ane hvisking om man virkelig lytter.

Agy blir fullstendig overdøvet av gitaristen og trommisen. De neste låtene, «Gunpowder» og «Make Me Happy», er like amputerte, og det blir ikke stort bedre før på nest siste låt. Dette tiltross for at Agy – minst femten ganger - ber lydteknikerne øke volumet på vokalen.

Resultatet er frustrerende. Publikum som inderlig vil høre den tromsøbaserte musikeren, står bare og mumler om at det er pinlig lav vokal.

Til tross for at det er en relativt kort konsert blir vi introdusert for en av artistens nye låter. Om ikke annet så har de stilig gitarriff og trommer. For – i frykt for å gjenta meg selv – så er det umulig å høre et ord av teksten. Da må man bare basere seg på at «det sikkert er en bra tekst», og det holder ikke.

Om det er noen trøst, så har Agy bra scenetekke, hun ser rå ut på scenen med en glinsende sølvjakke og glitter i ansiktet. Ekte popstjerne fra Nordreisa-look.

På nest siste låta er det endelig mulig å høre vokalen. Agy avslutter med «Arvedavgi (Rainbow)» og her viser hun at hun virkelig kan synge. Det er som en ørn som tar sats og viser vingespennet sitt – like før konserten er over.

Dessverre er det for lite, for sent.

Red.anm. 01.09.2016: iTromsø vil med dette presisere at vi med begrepsbruken "sabotert" overhodet ikke hadde til hensikt å indikere at lydteknikerne bevisst gikk inn for å ødelegge konsertopplevelsen for publikum, men kun å beskrive anmeldernes opplevelse av at de aktuelle konsertene ble skjemmet av dårlig lyd.

iTromsø beklager at begrepsbruken vår isolert sett kan ha vært egnet til misforståelse.