Tromsø og København har flere felles kontaktpunkter enn det man kanskje først skulle tro. La meg i det følgende kort nevne noen av disse:
Da Danmarks og Norges kong Christian IV gjorde sin sagnomsuste reise langs norskekysten i 1599, ser jeg ikke bort ifra at han også var innom Tromsø, blant annet for å sjekke ut hvordan det gikk med brenninga av våre lokale hekser.
Det fortelles for øvrig at den godeste Christian som oftest måtte bæres på land fra kongeskipet, og bæres om bord igjen etter endt besøk, da hans inntak av brennevin var en dansk konge verdig.
Da Tromsø, etter mye om og men, omsider fikk sin bystatus i 1794, så var det kong Christian VII i København som skrev under forordningen. Heller ikke han var for øvrig kjent for å spytte i glasset.
Etter at Tromsø fikk sin bystatus var kanskje København den byen utenfor Norges grenser, som Tromsø hadde mest handelssamkvem med. Blant annet ble utallige tusen liter dansk kornbrennevin importert fra København til Tromsø, og det til langt utpå 1800-tallet.
Da slaget på Pølsehavna i Hansjordnesbukta gikk av stabelen i 1812, var det båter og mannskap fra den danske marinen i København, som kjempet og sloss i første rekke mot engelske krigsfartøy.
Tromsøs første hotell ble etablert i 1839, og bak det kunststykket stor dansken Johan Ludwigsen. Han var riktig nok ikke fra København, men han hadde helt sikkert gode kontakter der.
På 2000-tallet en gang fikk en av Københavns nye gater navnet «Tromsø Gade».
Et av likhetstrekkene mellom dagens København og Tromsø, er begge byenes mangefasetterte og pulserende uteliv. Etter jevnlig å ha besøkt København de siste tretti årene, kan jeg anbefale byens mange kroer og vertshus på det varmeste. Mange av disse er fra 17-og 1800-tallet, og har derfor en rik og svært interessant historie å vise til.
I det følgende vil jeg gjerne invitere deg inn på en av disse kafeene, nemlig Café Nick i København, nærmere bestemt i Nikolajgade 20. Siden kafeen ligger i Nikolajgade, og siden stedets første innehaver het Jens Nicolai Christensen, ja, så måtte jo navnet på kafeen bli Café Nick.
Mange av Københavns gamle og historiske kafeer og kroer, ligger ofte etablert nede i et kjellerlokale, akkurat slik som Prelaten og Bastard i dagens Tromsø gjør det.
Ønsker du derimot å besøke Café Nick, må du aller først erobre en liten steintrapp, som leder deg opp til kafeens inngangsdør. Noe av det første man legger merke til innenfor inngangsdøra, er en god, gammeldags, hjemmevevd matte på gulvet, og på sitt enkle vis signaliserer den «hjertelig velkommen inn i vår lille stue». Dermed er tonen satt. Og apropos toner: Fra høyttalerne legger man umiddelbart merke til at rommet på ettermiddagstid fylles av dempet, amerikansk 50-talls-jazz; balsam for kropp og sjel. På kveldstid er det Bob Dylan og Miles Davis som er gjengangere på musikk-fronten. Nydelig!
Vertshuset består av til sammen seks bord, samt en liten bardisk. Intimt, oversiktlig og behagelig.
Bak disken en eldre herre, som det viser seg har en datter i Narvik, eller en tilårskommen dame, som har vært på besøk i Tromsø hos tannlege Figenschou.
Et stort vindu ut mot gata, og en vinduspost fylt til randen av blomsterpotter, litt sånn hulter til bulter. På veggene to store malerier, begge med kafe-motiver, i tillegg til mange mindre kunstverk. Verdt å merke seg i denne sammenheng, er det at de fleste kunstverkene i sin tid ble brukt som et byttemiddel for noen glass øl og snaps. Interessant i denne forbindelse, er det å merke seg at vår egen kunstmaler Synvis Nordin, kan fortelle den samme historien, nemlig den at han på 1960-tallet byttet inn sine malerier, for eksempel på Samfunnskafeen, mot gratis øl.
Og tror du ikke at på dametoalettets dør, finner du oppslått nok en link til Tromsø, nemlig undertegnedes «Ode til København», der selvsagt Café Nick er behørig nevnt.
Café Nick er overhodet ikke hvilken som helst kafe i København. Den ble etablert i 1904, og vertshuset ble raskt et svært så populært samlingssted for både kunstnere og forfattere, også alle de norske kunstnerne, som besøkte og bodde i København på begynnelsen av 1900-tallet. Med rimelig stor sikkerhet kan jeg nevne at både storheter som Olaf Bull, Hans Jæger, Knut Hamsun, Thomas Krag, Edward Munch, Sigurd Mathiesen, Johan Bojer og Nils Collet Vogt har vært innom stedet. Av kjente danske kunstmalere kan navn som Jens Søndergaard, Erik Hope, Karl Bovin og Hans Henningsen nevnes som cafeens stamgjester.
Og apropos kunstnere:
Like ved Café Nick ligger Nikolaj kirke, oppført i 1917, og typisk nok er kirken i dag gjort om til en av Københavns mest populær kunsthaller.
La meg eksemplifisere kunstnernes forhold til Københavns mange vertshus, ved å sitere fra diktet «Hvid jul», ført i pennen av Olaf Bull:
Han tømmer den festlige julesnaps,
just som de slukker i sjappen.
Så stiger han sindig, på sne og slaps,
oppover kjellertrappen.
Allerede fra gammelt av lå det tett i tett med skjenkesteder i dette området, og i løpet av 1920-årene kom Nikolaj Plads til å omkranses av en rekke populære vertshus, som den dag i dag utgjør et eget miljø, og stadig går under den treffende benevnelsen Minefeltet.
Man kan på mange måter si at Café Nick var med på å utgjøre hovedminen i Minefeltet, og både gaten og plassen rundt ble da også opphavet til oppnavnet Nicolaj-bohemen, som stamgjestene i Minefeltet ble kalt.
Kafeen var også i sin tid kjent for den såkalte Nick-dansen, som gikk ut på at gjestene hoppet litt rundt, mens de slo på diverse kjøkkenredskaper.
I dag er Kafe Nick et av de ytterst få klassiske minefelts-vertshus som er igjen. I dag utgjør også stamgjestene den absolutte hovedtyngden av klientellet på Café Nick, selv om den kanskje ikke frekventeres av så mange kunstnere lengere.
I Tromsø har vi nylig fått demonstrert hvor viktig stamkafeene er for byens innbyggere. Jeg tenker selvsagt på den bebudede nedleggelsen av G, som skapte store protester og stort engasjement blant stedets stamgjester.
For meg handler Café Nick om intet mindre enn folkelighet, usnobbethet, sjarm, atmosfære, kunst og kultur, intimitet og dype og sterke historiske røtter.
På ettermiddagstid en harmoni og ro som er unik, på kveldstid stamgjestenes muntre passiar. Og bare for å ha nevnt det: Prisen for en flaske Carlsberg er slett ikke avskrekkende! Og husk: Her må du betale med kontanter.
I dag er det 74 år gamle Ruth Jonsgaard som styrer Café Nick med varm og omsorgsfull hånd, og det har hun gjort i de siste 27 årene.
Det er bare å håpe at den dagen Ruth bestemmer seg for at nok er nok, at det da står en verdig arvtaker, som kan ta over. Hvis ikke er min oppfordring til den danske stat at cafeen blir totalfredet for all ettertid, som det historiske og kulturelle klenodiet den er.
Kjære tromsøværing: Velkommen inn på Café Nick!