Tromsø kommune la i 1984 en plan om å skaffe seg omsorgsboliger ved å «gi bort» en tomt Odd Fellow. I 2019 solgte disse tomta videre til utbyggeren Peab Eiendomsutvikling for 53 millioner kroner.
Saken spinner altså helt tilbake til en tid hvor Erlend Rian (H) var ordfører i kommunen, og den har siden gått frem og tilbake mellom politiske behandlinger, administrasjon og utbygger.
I september rettet politikerne sterk kritikk mot administrasjonen i saken, og sendte den i retur. Når saken nå på nytt kommer opp til politisk behandling, har politikerne valgt å ta selvkritikk for å ha vært for vage i sine bestillinger. Selvkritikk er bra, men i denne saken er det dessverre ikke nok.
Det er mye man kan si om dette. For det første må våre folkevalgte sørge for at slike avtaler ikke inngås i fremtiden. Man kan ikke gi bort ei tomt i et attraktiv byggeområde, uten å sikre seg med formelle garantier for mulige fremtidige videresalg og utnyttelse. Alle forbehold og juridiske usikkerheter må gås nøye gjennom.
I tillegg er det all grunn til å påpeke at ordenen Odd Fellow, som fikk tildelt tomta gratis tilbake i 1984, på ingen måte kan fritas for kritikk. Det at man rent juridisk har klart å sno seg unna ved å selge en gave videre, ta alle inntektene selv, og uten å oppfylle kriteriene som lå til grunn for at de faktisk fikk tomta, er overhodet ikke det samme som at det er moralsk forsvarlig.
Det er dessverre mye som hefter ved denne saken. Dagens politikere og administrasjon skal selvfølgelig ikke stilles for ansvar for uklare avtaler som ble inngått for snart 40 år siden. Men de har jammen ikke fulgt dette opp på noen god måte heller. Det hele blir slett ikke enklere av at hele dagens kommuneadministrasjonen er definert som inhabil, siden dagens kommunedirektør Stig Tore Johnsen var tidligere direktør i nettopp Peab Eiendomsutvikling.
At kommunen først på oppløpssiden finner ut at de prosjekterte omsorgsboligene verken tilfredsstiller Husbankens krav for finansiering eller at man tydelig nok – og tidlig nok – har formildet kommunens faktiske behov inn i prosessen, er ikke bare høyst oppsiktsvekkende. Det er også urovekkende.
Opsjonsavtalen på 20 av de 110 seniorboligene som Peab er i ferd med å bygge, står dermed i reell fare for å glippe ut av hendene på Tromsø kommune, som følge av både finansieringsproblemer og et regelverk som trolig forhindrer en omprosjektering av boenhetene.
I så tilfelle står Tromsø kommune igjen med ingenting – etter at man i sin tid altså ga bort en høyst attraktiv tomt. Det er trist for kommunen, men det er først og fremst trist for noen av de svakeste av våre innbyggere.
Kommunen har nemlig hatt som ønske å få boligene tilpasset brukere med demens og såkalt kognitiv svikt, men boligene som nå bygges er ikke tilpasset denne brukergruppa. Det er disse innbyggerne som nå står i fare for å ikke få et etterlengtet tilbud – som en direkte følge av alt rotet i denne saken.
Rettelse: iTromsø kom i første versjon av denne lederen til skade for å omtale alle de 110 planlagte boligene i prosjektet for «omsorgsboliger». Dette er 18.01 rettet til «seniorboliger».