Etter årevis med en intens fortelling om denne gjengen av importspillere- og trenere i Bodø, ser vi antydninger til at glansbildet begynner å sprekke opp. Det kan skje i år, neste år eller en gang senere. Det eneste vi vet er at også Glimt vil komme til å få trøbbel, som alle andre lag i deres posisjon omtrent verden rundt.

Nærmest heldigvis, vil vi i Tromsø og antakelig mange andre steder si. Du finner knapt en lokalavis, blogg, kommentator, TV-kanal eller mediehus som ikke har tatt turen til Bodø for å se og lære av Glimt-suksessen.

Etter å ha anerkjent resultatene nordlandsbyens stolthet har hatt, går livet likevel videre. På samme måte som suksess kan fremstå uten ende, kan motgang gjøre det samme. Bare spør de i min hjemby, som har levd med et fotballag som egentlig har hatt snart 10 år med nedturer. Da kan suksess virke like fjernt som moderne teknologi må ha vært, hvis du presenterte det for noen 100 år tilbake i tid.

Heldigvis er suksess innenfor fotballen mulig å oppleve. Selv for meg, som er tett på et engelsk lag som ikke vant på 27 kamper sist sesong, og rykket ned. Troen, håpet og mulighetene er alltid der. Så vil også definisjonen av suksess være individuell, også internt blant de som følger for eksempel TIL. Noen vil kreve medalje hvert år, uavhengig av hvor klubben står. Andre vil være i den andre enden, bare fornøyd med at laget holder seg i Eliteserien. De fleste et sted der imellom.

De som følger Glimt har, uansett om de vil innrømme det eller ei, fått hevet sine forventninger til hva deres klubb skal prestere. Til slutt er det ikke nok å vinne, men du må også gjøre det på en stilig måte. En ellevteplass vil medføre krise, trenersparking og tomme tribuner. Alt var tross alt bedre i gullalderen, som vi glatt kan kalle tiden de står inne i nå. Jeg trodde personlig at de ikke kunne ha mer medgang enn de hadde i 2020, noe jeg også proklamerte i et lukket lag i Bodø våren etterpå. Jeg tok feil.

På veien til dit vi er i dag, at Glimt er så store favoritter som de knapt har vært noen gang mot TIL, har dessverre en del «supportere» i landsdelen mistet grepet om sin egen identitet. Noen er sikkert unnskyldt, og det er moralistisk å fortelle folk hvem de skal holde med.

Men det er unektelig litt pussig å se svorne TIL-supportere ønske tromsøværingen Runar Espejord lykke til i Bodø, eller åpne for at det er «kult» med Glimts resultater de siste par årene. Mange av de samme har engelske lag, der en slik tankegang vil være helt uhørt.

Bodø og Tromsø har vært uenig om mye, mest i egeninteresse. I Bodø er de selvsagt mot Nord-Norgebanen, fordi da blir Bodø et sidespor, ikke en endestasjon. Den langtrekkende krangelen om PCI-senteret en annen. Tromsø har dessuten nylig fått avslag på hjelp til å utvikle veiene i byen, samtidig som Bodø vil ha staten til å dekke en 900 meters flytting av flystripa i byen til flerfoldige milliarder.

Glimt har havnet i søkelyset for mye rart de siste par årene, naturlig nok når «spotlighten» rettes mot klubben. Omstridt Spania-tur under korona, walkover i cupen, skuffelse etter å ha blitt rundlurt av José Mourinho, hvorpå Kjetil Knutsen omtalte turen til Roma som et overgrep, er hver for seg ikke så ille.

Totaliteten er derimot ganske klar, når også klubben velger å kopiere TILs nordlysdrakt. Som en bodøværing sa til meg etter at saken kom ut:

– Glimt har tapt mye omdømme de siste årene. Men noe så pompøst og klisjeaktig som dette har jeg ikke sett. Pinlig og amatørmessig.

Det er lett å bli høy og mørk, både for klubb og supportere, når medgangen er der. Jeg er likevel spent på om TIL blir «hele Norges lag» også i Bodø hvis de en gang får suksess å snakke om, samtidig som Glimt har 2.000 tilskuere inne på nyarenaen som skal ta 12.000. Sikkert er det bare at nedturen vil bli umulig å håndtere, selv om Glimt har tjent så mye penger at de midlertidig kan kjøpe seg ut av krisene i noen år fremover.

Jeg skal like å se den gjengse bodøværing tiljuble Patrick Berg hvis han velger TIL om noen år, fordi det er det beste for hans karriere.

Tromsø-fødte Halvdan Sivertsen skal headline Bukta-festivalen i Tromsø til sommeren. Det ser vi fram til, på samme måte som at han og Glimt, frivillig eller ufrivillig, sender seks poeng nordover i 2022.