NM-suksess og millionoverskudd, men hverdagen er tøffere

Sandnes Idrettslag sitter igjen med minner fra en folkefest og 900.000 kroner i overskudd etter NM i friidrett i august. Utfordringen for laget med over 700 aktive fra ung bredde til tre verdenstopper, er å skape stevner og økonomi uten mesterskap.

Jakob Ingebrigtsen bidro kraftig til NM-suksessen i Sandnes.  Foto: Svein Hagen

andreidretter

Sandnes: – Vi som jobber med friidrett og prøver å legge forholdene til rette, henter masse energi og pågangsmot når vi får respons fra unge og eldre utøvere året gjennom, og vi fyller på ekstra motivasjon gjennom et storstevne som NM, sier leder av SI Friidrett, Arild Netland, til Aftenbladet.

Flere stevner med toppene

Samtidig legger han ikke skjul på at SI gjerne skulle hatt flere stevner der de beste deltar, litt sånn som lagidretter der seriekampene pågår gjennom en hel sesong.

– Vi jobber for å gi våre utøvere et skikkelig tilbud, for å engasjere i bredden og for å gi de beste nødvendige utfordringer.

– Det krever penger hos oss som hos alle andre idrettslag, og vi tenker det er litt rart at vi som et lag med så sylkvasse spisser som Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen samt over 70 medaljevinnere i ulike norske mesterskap, ikke har sterkere økonomisk støtte i næringslivet, sier Arild Netland.

Han sier det ikke for å klage, derimot vurderer han og klubbens eneste ansatte, daglige leder Geir Eikeskog, hva som kan gjøre SI mer attraktivt.

Det laveste sponsorbudsjettet

SI Friidrett har nå et sponsorbudsjett på 600.000 til 700.000 kroner i et normalår (utenom NM), Sandnes Håndball har nesten dobbelt så mye, Sandnes Ulf har rundt 20 ganger så mye fra samarbeidspartnere.

– Vi har et mål om å kunne støtte og betale større deler av utgiftene for våre utøvere som deltar i stevner innenlands og i noen tilfeller utenfor Norges grenser, med en samlet omsetning på 2,6 millioner kroner årlig, blir det begrenset. Alle våre utøvere og trenere må derfor betale egenandel når de reiser, forteller Eikeskog.

Foruten sponsorinntektene, er medlemskontingent, treningsavgift og tilskudd til drift fra Sandnes kommune hovedinntektskildene.

SI Friidretts styreleder Arild Netland, til venstre, og daglig leder Geir Eikeskog, koste seg blant publikum under NM-dagene i august.  Foto: Svein Hagen

– Klubben dekker stort sett bare dokumenterte utgifter for trenerne, og selv de må betale egenandel ved reiser. Men vi har ganske store utgifter ved at klubben betaler alle startkontingenter.

– For utøverne blir det likevel en utfordring, en tur til Bergen for eksempel der vi deltar med rundt 80 utøvere i Framolekene, koster hver enkelt 1600 kroner, opplyser Eikeskog.

– Du skjønner at vi brenner så sterkt for dette, fordi vi ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig kan være med og få utvikle seg. Vi ledere må gjøre det vi kan for å skaffe bedre økonomi, sier styreleder Netland.

Det første Geir Eikeskog tok tak i da han ble SI Friidretts aller første ansatte daglige leder, var å etablere Parkløpet. 540 stilte til start og ga klubben pene 100.000 kroner i overskudd.

Kommende sesong regner SI med å øke deltakertallet til 800.

Kommersielle spiser av kaka

– Idretten har fått en utfordring der flere private lager denne typen mosjonsløp, rene kommersielle arrangement der pengene forsvinner ut av idretten. Det er en utvikling idretten selv må ta tak, sier Eikeskog.

I nærområdet er både Sandnes halvmaraton, Hafrsfjordløpet og 7-nutsløpet denne typen arrangement.

– For vår del handler det også om å arrangere flere stevner som får oppmerksomhet, og det hadde vært god økonomi for hele friidretts-Norge om NM kunne gått i en fireårs syklus mellom fire arrangørsteder.

– Det hadde spart masse investeringer, og det hadde gjort oss mye mer attraktive for samarbeidspartnere. Tilbakemeldingene vi får, er at NM er fantastisk god profileringsarena, men at det er vel lenge til neste gang, sier Netland som håper at større deler av næringslivet vil ta del i den positive trenden SI opplever.