Derfor ble VM-heltene håndballspillere

Norge har benyttet 17 spillere i VM. Vi har sjekket idrettsbakgrunnen til samtlige. Fellesnevneren er allsidighet.

De aller fleste på håndballandslaget har en bred og variert idrettsbakgrunn. Årsakene til at de valgte håndball er også variert.  Foto: NTB scanpix

ballsport

PARIS: Fredag kveld spiller Norge sin aller første VM-semifinale i herrehåndball. Hvordan har gutta kommet dit? Når og hvorfor tok de valget å bli håndballspiller?

Espen Lie Hansen likte ikke å fryse, Eivind Tangen ble lei av å sitte på huk og Bjarte Myrhol er blitt kaptein på håndballandslaget fordi han følte presset i Skeids utviklingsgruppe i fotball like stort som om han skulle vært på et eliteserielag.

Og Joakim Hykkerud kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å beholde leken lengst mulig.

Her forklarer 17 mann om valgene sine:

Torbjørn Bergerud: – Jeg spilte både fotball og håndball da jeg var yngre. Den sommeren jeg fylte 15 skadet jeg meg i en fotballkamp. Mens jeg var skadet savnet jeg håndballen mer enn fotballen. At jeg valgte håndballen har jeg aldri angret på.

Med tunga rett i munn ble Torbjørn Bergerud kåret til banens beste spiller mot Ungarn.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Kristian Bjørnsen: – Fotball, håndball og litt friidrett. Jeg gikk også på saltoskole ett år da jeg var liten. Der hadde jeg bedre kontroll da enn nå. Så måtte jeg velge da jeg var 15–16 år, og fysikken tilsa håndball. Jeg var for liten og treg for fotball. Begynte ikke å vokse før mot slutten av videregående.

Espen Christensen: – Det var fotball og turn. Jeg gikk på fotballgymnas på St. Svithun. Det var litt tilfeldig at det ble håndball. Jeg fikk tilbud om å være med på A-laget til Stavanger da jeg var 18–19 år. Det fristet mer enn 3. divisjon fotball.

Ole Erevik: – Ishockey, svømming, fotball og håndball. Jeg ble tilbudt lærlingkontrakt som keeper i Viking i fotball og satt på kontoret til Bjarne Berntsen. Så ble jeg tatt ut til en juniorlandslagssamling i håndball, og det var det som avgjorde.

Magnus Gullerud: – Jeg drev med ballidretter. Fotball, tennis, golf, basket og håndball. Følte at jeg var best i håndball og tok valget da jeg var 14–15 år. Håndball var også morsommere. Der fikk jeg spille både forsvar og angrep. I fotball var jeg bare forsvarsspiller.

Espen Lie Hansen er glad i innendørsidrett.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Espen Lie Hansen: – For meg var det turn, fotball, bandy og golf. Så syntes jeg det ble så sinnssykt kjedelig å terpe fotball utendørs om vinteren. I håndball var det mer lek med ball og mer action. Og så var jeg et «hue» høyere enn de andre og scoret mye. Og så er det alltid «fint vær» i hallen.

Joakim Hykkerud: – Jeg drev med mye, var ikke god i noe, men tross alt best på linja i håndball. Hadde jeg skjønt den gang det jeg skjønner nå, ville jeg drevet med turn også. Det gir kroppsbeherskelse. Jeg synes unger skal drive med mest mulig før de velger én idrett.

Gøran Johannessen: – Håndball, fotball – og jeg var også en kort tur innom svømming og speideren. Jeg var best i fotball da jeg var 12–13. Så ble jeg stor og tung. Da jeg ble 16, gikk det ikke an å kombinere lenger. Da var jeg blitt best i håndball.

Magnus Jøndal: – Jeg spilte fotball til jeg var 16 år i Hobøl og Tomter og drev samtidig med håndball. Men det var mer seriøst i håndballmiljøet i Ski. Følte også at jeg var bedre i håndball. Broren min spilte også. Da ble det bare sånn.

André Lindboe: – Spilte fotball og håndball i Halsen i Larvik. Jeg var veldig kynisk og tenkte at det vare lettere å nå langt i håndball. Da jeg var 15–16 år, skjønte jeg at jeg hadde talent, og da var det ikke noe mer å lure på.

Bjarte Myrhol valgte leken håndball kunne tilby fremfor alvoret i fotballen.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Bjarte Myrhol: – Jeg var innom det meste: Fotball, basket, tennis, bandy på bena, rollerblades og ishockey. Ikke alt var organisert i lag. Vi lekte mye. Det sto lenge mellom fotball og håndball, men så ble fotballen for alvorlig. Presset var der allerede i 15-årsalderen.

Magnus Abelvik Rød: – Fotball, håndball, svømming og friidrett var mine idretter. Først var jeg anonym i håndball, men så gjorde jeg det veldig bra i Petter Wessel Cup som 14-åring. Fikk mestringsfølelsen og skjønte at jeg kunne nå langt.

Sander Sagosen: – For min del var det fotball, hockey og håndball. Faren min var trener for meg i håndball til jeg var 15–16 år og påvirket meg nok litt (tidligere landslagskeeper Erlend Sagosen). Det var også i håndball jeg lyktes best.

Sander Sagosen har storspilt i VM og blir en nøkkelspiller i semifinalen også.  Foto: NTB scanpix

Christian O’Sullivan: – Det var allidrett i Bækkelaget, og jeg prøvde «alt»: Orientering, bandy, fotball, innebandy og håndball. Håndball var mest gøy, og med to foreldre (landslagsspillere) og en søster som spilte håndball var det vanskelig ikke å bli dratt inn der.

Eivind Tangen: – Jeg drev med fotball, håndball – og karate i tre måneder. Men i karate brukte vi 30 minutter på hver trening til å sitte på huk. Da ga jeg opp det. Håndballklubben Lyngbø hadde bra miljø, og jeg oppdaget at jeg hadde talent.

Kent Robin Tønnesen: – Fotball og håndball i Rælingen og Fjellhammer. Jeg hadde to eldre brødre som spilte håndball, og jeg så opp til dem. Dessuten var jeg stor for alderen og hevdet meg godt. Da jeg var 9–10 år, oppdaget jeg at jeg skjøt bedre enn de andre.

Petter Øverby: – Var innom langrenn, turn, orientering, fotball og håndball. Jeg var bra i håndball, og vi vant kamper. Det var gøy. Som 14-åring gikk jeg til Elverum, og vi ble norgesmestere. Det ga mersmak. Hvis jeg ikke hadde valgt håndball, hadde det vel blitt fisking.

Journalist Arne Hole: Ga opp håndballen som 13-åring fordi han skjøt så løst

Hør siste episode av Aftenpodden Sport - hvor du får høre om hunden til Leif Juster som gikk til angrep på keeper: