Håndballforbundet jubler over utviklingen, men én ting skaper hodebry

Pilene peker oppover i norsk håndball.

Veronica Kristiansen jubler etter storseier mot Russland (34–17) under VM i fjor. Håndballjentene tar nesten alltid medaljer i mesterskap.   Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

ballsport

Ferske tall forteller at Håndballforbundet har 135.000 medlemmer og aldri har hatt flere. Bare på de seks siste årene har det vært en medlemsøkning på 25 prosent, og ungdommen blir lenger før frafallet setter inn.

– Det er moro for tiden, sier president Kåre Geir Lio, som er på styremøte i Oslo denne helgen.

Håndballen har økt på alle fronter: Aktive, sponsorer, omsetning, overskudd.

Det siste året er overskuddet på fire millioner. Omsetningen i 2018 forventes dessuten å bli på 175 millioner, som er en vekst på 35 prosent siden 2014. Markedsinntektene har mer enn fordoblet seg på den samme tiden.

Gir seg ikke så lett

Hva er så grunnen til at forbundet opplever så stor interesse for sin aktivitet?

Presidenten mener at det ikke bare er én, men flere forklaringer:

– Stabilitet over tid er kjempeviktig. Dermed har vi levd og lært. På 35 år har det vært tre landslagstrenere, sier Lio.

Sven-Tore Jacobsen, Marit Breivik og Thorir Hergeirsson har bidratt til medaljene på kvinnesiden. Sistnevnte er fortsatt under kontrakt til 2020 og skal lede laget i EM i Frankrike i desember.

Den samme trenden sees også når det gjelder generalsekretærer. På 45 år har Niels Hertzberg, Per Otto Furuseth og dagens Erik Langerud hatt den posisjonen.

Lio mener at det å beholde viktige ressurser over tid er en suksessformel. Han fremhever i tillegg det profesjonelle apparatet regionalt og sentralt, og samspillet mellom dem og de frivillige. Det legges vekt på høy faglighet.

Samtidig ser Lio umiddelbart to utfordringer:

– Den voksende aktiviteten har et voldsomt behov på anleggssiden. Vi trenger flere hallflater. Dessuten trengs flere trenere, ledere og dommere når det er flere barn- og unge som ønsker å drive vår idrett. Vi må øke kvaliteten på arbeidet ute i klubbene når det gjelder disse områdene. Kompetanse er en nøkkel for å få gode resultater.

Medlemsutviklingen i håndball

2017: 134.996

2016: 127.578

2015: 120.459

2014: 116.109

2013: 114.285

2012: 112.857

2011: 107.667

Sander Sagosen er blitt en profil på herresiden. Det drar forbundet stor nytte, ikke minst når det gjelder rekruttering.   Foto: MARKO DJURICA / Reuters

Drifter åtte landslag

Til forskjell fra de fleste andre idretter, har håndballen maktet å få opp seniorlag i verdenstoppen både på kvinne- og herresiden.

Kvinnene tok sin første internasjonale medalje i 1986, og har vært høyt oppe siden. De siste årene har herrelandslaget med profilen Sander Sagosen i spissen klart å bli et lag å regne med i mesterskap. Forbundet har med landslag for junior, ungdom, rekruttering og senior klart å bringe mange spillere hele veien opp. De kommer til A-laget med bred erfaring.

Og nå også er forbundets appetitt på egne mesterskap større enn noen gang.

Dette skjer:

Norge arrangerer EM 2020 både for menn og kvinner, og det skal foregå i Trondheim, Stavanger og Oslo.

Norge skal ha VM 2023 for kvinner, og er aktuelle for VM for herrer i 2025.

Noen klubber sliter

– Oppi alle de gode tallene og trendene vet vi også at mange toppklubber sliter, og nærmest er på konkursens rand. Hvordan henger dette sammen?

– Situasjonen når det gjelder egenkapital hos toppklubbene er bedre enn noen gang, men enkelte har det tyngre. Det trengs ytterligere midler for å kunne drive på det høyeste nivået. Jeg skulle ønske at klubbene kunne drive litt lettere, men vi må jobbe videre for å løse dette.

Vipers i Kristiansand, med Linn Jørum Sulland som én av de sentrale spillerne, har klart å få suksess i serie, sluttspill og cup. Laget deltar i Champions League, som her mot FTC-Rail Cargo i høst.   Foto: Balazs Czagany, AP/NTB scanpix

Presidentens ønske er dessuten at spillere forblir lenger i Norge før de reiser ut. Da vil produktet i den hjemlige serien bli enda bedre.

– Det viktigste nå er å opprettholde farten når vi ser at det er noe vi skal forbedre. Vi slår oss ikke til ro selv om det går bra.