Amnesty: Fremmedarbeidere i VM-by var «strandet» i denne leiren i flere måneder uten lønn

Qatar mener at arbeidernes rettigheter er blitt kraftig styrket. Nå kommer Amnesty International med nye anklager i en omfattende rapport.

Dette bildet ble tatt da Amnesty besøkte en arbeidsleir i Doha, Qatar høsten 2017. I denne leiren skal en rekke fremmedarbeidere ha vært strandet over lang tid uten å få lønn, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen.  Foto: Amnesty International

fotball

Noen kilometer nord for hovedstaden Doha i Qatar, der det før bare var ørken, bygges en helt ny storby.

Det er i denne byen VM skal åpnes i november 2022, og det er her finalen skal spilles noen dager før jul.

Prestisjeprosjektet som ble intensivert da Qatar ble tildelt fotball-VM, har en estimert kostnad på over 366 milliarder kroner.

I 2013 ble det avdekket grove brudd på menneskerettigheter knyttet til prosjektet. I en fersk rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International kommer det nå nye anklager om utnyttelse av fremmedarbeidere.

Anklagene er imidlertid ikke direkte rettet mot byggingen av VM-anlegg.

  • Sammenlign satellittbildene av den nye byen, Lusail City fra 2006 og 2015:

– Skylder «flere tusen dollar»

Anklagene retter seg mot ingeniørselskapet Mercury MENA, som ifølge Amnesty blant annet skylder «dusinvis» med tidligere ansatte «flere tusen dollar».

Om Amnesty-rapporten

Amnesty International har laget en rapport der de anklager ingeniørselskapet Mercury MENA for utnyttelse av arbeidere i Qatar.

Selskapet har hatt oppdrag tilknyttet flere store byggeprosjekter i Qatar, blant annet byggingen av den flunkende nye byen der VM-finalen skal spilles i 2022.

Rapporten er basert på undersøkelser av 78 tidligere ansatte. 58 kom fra Nepal, 15 fra India og fem fra Filippinene.

Undersøkelsene ble gjennomført fra oktober 2017 til april 2018. 44 av arbeiderne er intervjuet, mens Amnesty har analysert dokumenter knyttet til de 34 resterende.

Ifølge undersøkelsene skyldes arbeiderne i snitt 2035 dollar i lønn, snaut 19.000 kroner.

Da Amnesty besøkte en arbeidsleir i Doha oktober 2017, var det ifølge dem minst 80 tidligere ansatte som hadde vært «strandet» der i flere måneder mens de ventet på å få lønn.

«Arbeiderne vi intervjuet, beskrev at de ofte måtte overleve på ett måltid om dagen samt matdonasjoner fra en lokal kirke», står det i rapporten.

– I 2017 fikk Qatar ros for kunngjøringen av arbeidsreformer. Men samtidig var mange Mercury MENA-ansatte strandet under usle forhold uten å få lønn, mens de lurte på når de ville få det neste måltidet og om de noensinne kunne dra tilbake til familiene deres, sier Steve Cockburn, direktør for internasjonale saker i Amnesty.

Lokale velgjørere kommer med mat til arbeiderne som venter på lønn.  Foto: Amnesty International

Selskapet avviser utnyttelse av arbeidere

Mercury MENA anklages for fraværende og forsinkede lønnsutbetalinger, og for ikke å ha skaffet fremmedarbeidere nødvendige oppholdspapirer. Det siste kan føre til at arbeiderne får trøbbel med å skaffe seg ny arbeidsgiver eller forlate landet.

1. mai 2017 ble dette brevet sendt fra Mercury MENA til arbeiderne. Der blir det lovet at all utestående lønn vil bli utbetalt når arbeidet fullføres. Arbeiderne som er intervjuet av Amnesty, sier at de ikke mottok pengene.   Foto: Amnesty International

Amnesty har fått tilgang til brev som skal dokumentere at selskapets ledelse var klar over at lønn ikke ble betalt i tide.

Dette har også selskapets administrerende direktør innrømmet overfor Amnesty. Han nektet imidlertid for at de har utnyttet fremmedarbeidere, og forklarte lønnsforsinkelsene med at selskapet fikk økonomiske problemer.

Amnesty har sendt selskapet en oversikt over anklagene som fremkommer i rapporten. Dette er ikke besvart. Aftenposten har foreløpig ikke fått svar på en henvendelse sendt til selskapet.

– Vil de tenke på historien bak VM?

En av arbeiderne som er intervjuet i rapporten, forteller at han ville forlate selskapet da lønnen uteble i begynnelsen av 2016. Arbeidsgiveren nektet, hevder han.

Først 18 måneder senere fikk han forlate Qatar – ifølge Amnesty med mer gjeld enn han hadde før han dro dit i jakten på et bedre liv.

– Jeg ser for meg VM ... folk fra hele verden som jubler, ler og besøker noen av de vakre stadionene, friluftsområdene og hotellene her. Vil de noen gang tenke på historien bak alt dette? sier han.

Nå skal Mercury MENA ha trukket seg ut av Qatar.

Qatarske myndigheter svarer at selskapet ble svartelistet i desember 2016 som et resultat av ubetalte lønninger. Det innebar at de ikke lenger kunne rekruttere nye fremmedarbeidere.

– De bekymringene som blir fremsatt av Amnesty International, tolereres ikke av myndighetene i Qatar. For tiden pågår det en juridisk prosess mot Mercury MENA. Selv om selskapet ikke lenger har virksomhet i Qatar, vil saken fortsette, og bli gjenstand for grundige undersøkelser. Vi vil ta oss av alle eksisterende problemer eller lovbrudd og finne løsninger, skriver en talsperson for Qatar i en e-post til Aftenposten.

Amnesty mener imidlertid at Qatar må gjøre mer for at arbeiderne får lønnen de har krav på.

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) beskriver Amnestys rapport som «misvisende».

– Vi har ingen grunn til å tro på at de påståtte bruddene mot arbeidstagernes rettigheter er relatert til FIFA og VM i 2022. Det aktuelle selskapet har ikke vært involvert i byggingen av VM-anlegg, og vi har ingen informasjon som tyder på at de har jobbet med et prosjekt som er direkte koblet til mesterskapet, sier en talsperson for FIFA.

  • Har du lest dette intervjuet med Lise Klaveness?

«Moderne slaveri»

Tildelingen av VM til Qatar har fått massiv kritikk. At flere tusen arbeidere mister livet på byggeplasser i Qatar i årene frem mot mesterskapet, har ført til kraftige reaksjoner.

Siden Qatar på sensasjonelt vant VM-avstemningen i desember 2010, har det vært et internasjonalt fokus på menneskerettighetssituasjonen i landet.

Den gassrike staten har spesielt fått kritikk for kafala-systemet, som begrenser migrantarbeideres frihet og er blitt beskrevet som moderne slaveri.

I 2016 kunngjorde myndighetene at ordningen ble avskaffet, og nylig ble det vedtatt en ny lov som gjør at mange av migrantarbeiderne ikke lenger trenger arbeidsgivers tillatelse til å forlate landet.

Al Wakrah er et av stadionene som skal brukes under fotball-VM i Qatar i 2022.  Foto: OSAMA FAISAL / TT NYHETSBYRÅN

Slik er planen at stadionet Al-Khor skal bli seende ut.  Foto: OSAMA FAISAL / AP

Da Aftenposten nylig var i kontakt med myndighetene i Qatar i forbindelse med en tidligere artikkel, sa en talsperson at loven som nylig ble vedtatt, er «et nytt bevis på at Qatar har lyttet til det internasjonale samfunnet».

– Selv om vi gleder oss over den positive anerkjennelsen vi får for fremgangen, vet vi at det er mer å gjøre, sa talspersonen.

Da mente Ina Tin, seniorrådgiver i Amnestys norske avdeling at det fortsatt var en lang vei å gå.

– De sier at de har avskaffet kafala-systemet, men det er foreløpig mer på papiret enn i praksis, sa hun.