Bernhus før Albania-kampen: «Vi venter ingen kopi, men et like godt forsøk»

KOMMENTAR: Er det slik Lagerbäcks gjeng skal se ut fremover, så ja takk. Men det blir ikke like lett mot alle lag.

Kommentator Ola Bernhus håper at Norge og Bjørn Maars Johnsen gjør et like godt forsøk mot Albania i kveld som de gjorde mot Australia fredag.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

fotball

Når landslagssjef Lars Lagerbäck etter seieren mot Australia fredag var «veldig, veldig fornøyd», forteller han samtidig hvordan han tenker seg laget i hver eneste kamp.

Stikkord: Stor intensitet i forsvarsspillet, over hele banen. Fartsfylt angrepsspill bygd på bevegelse og målbevissthet. Sømløs overgang mellom angrep og forsvar – og omvendt.

Det siste var det som gjorde dette til Norges beste kamp siden Lagerbäck overtok, bedre enn kampene mot Tsjekkia og Nord-Irland i fjor. Og mye bedre enn i de øvrige kampene.

Midtstopper Tore Reginiussen laget mål mot Australia fredag.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Da flirte vi litt

Da kan vi tenke tilbake på den første, bortekampen mot Nord-Irland. I den grad dårlig idrett er komisk, var den til å le av.

Lagerbäck hadde knapt hatt tid til å hilse på spillerne i den troppen som en annen, toppfotballsjef Nils Johan Semb, hadde tatt ut. I hvert fall hadde ikke spillerne lært ham å kjenne, for måten de spilte på, må ha vært basert på rykter.

De hadde tydeligvis oppfattet at Lars Lagerbäck liker lange pasninger, som han gjør. Og de tok oppfordringen – ved å mæle ballen så langt av gårde de bare kunne, uansett hvor de var på banen.

Det var kanskje noen få av disse pasningene som havnet hos medspiller, men etterpå husket vi bare et lag som hadde ett mål: Å gi fra seg ballen.

Slik blir det når langdistansefotball blir et mål, ikke et middel. Parodisk.

Sportskommentator i Aftenposten, Ola Bernhus.   Foto: Vegard Grøtt

Noe helt annet

Slik var det ikke mot Australia. For det første ble det ikke spilt bare langballer, selv om de ble prioritert når det ikke var medspillere i god posisjon ellers. Og når de kom, var det rødkledte folk i fullt firsprang fremover når Bjørn Maars Johnsen hadde gjort jobben som mottaker, et stormangrep på andreballer anført av en boblende energisk Ola Kamara.

Like viktig: når ballen likevel kom under australsk kontroll, ble de gule spillerne nærmest overfalt av ivrige nordmenn. De norske angrepene ble ikke bare enkeltfremstøt mot takknemlige motstandere, de ble selve grunnlaget for et påfølgende forsvarsspill.

Ingen gjorde narr av norsk hjelpeløshet, i hvert fall ingen australiere. De ble satt i forlegenhet, og alle lag liker å sette motstanderne der.

I tillegg til å lage hat trick, jobbet spiss Ola Kamara iherdig på topp mot Australia.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Det kommer dager

Det er altså dette vi skal få se fremover. Mye. Men det vil fort vise seg at dette ikke bare er noe man kan bestemme seg for. Vil Norge klare å få til dette høye presset mot bedre motstandere?

Det var sant å si ganske stor avstand mellom de norske spillerne når de skulle flokke seg rundt den bortkomne ballen. Det er lett å tenke seg lag som – med bedre teknikk og klarere hode - spiller seg gjennom dette presset i den versjonen vi så fredag. Spillere som ligger 10-15 meter fra hverandre, utgjør ikke et samlende press.

Da kan Norge fort havne der at fire-fem spillere overspilles av et par enkle pasninger. Hvor solid blir forsvarsspillet da?

Vi kan være sikre på at Lagerbäck har grublet over dette. Vi kan også gå ut fra at Albania vil være en vanskeligere motstander enn Australia – mer kompakt i forsvarsspillet, tryggere når de overtar ballen, mer kynisk ute etter et godt resultat.

Så vil kanskje også det norske forsvaret bli stilt på større prøver. Mot Australia var det sant å si ganske lett å overbevise.

Altså, vi venter ikke en kopi av det norske spillet. Men vi venter like engasjerte forsøk på å spille Lagerbäcks yndlingsfotball. Det er der det starter.