Denne talen hylles som et vendepunkt: – Det var utrolig bra

Da Norges VM-skjebne skulle avgjøres, tok trener Martin Sjögren ordet. Det fikk akkurat den effekten han håpte på.

Martin Sjögren gir laget noen siste ord før straffesparkkonkurransen.  Foto: Jean-Paul Pelissier, Reuters

fotball

Norge – Australia 1–1 (straffer 4–1)

Det finnes knapt en mer dramatisk måte å avgjøre en fotballkamp på enn straffesparkkonkurranse. Kanskje finnes det heller ikke et større press en spiller kan bli satt under, enn å ta en avgjørende straffe for landet ditt i en VM-kamp.

Da de norske spillerne gikk frem til 11-metersmerket, virket de imidlertid helt rolige. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten, Maren Mjelde og Ingrid Syrstad Engen var aldri i nærheten av å bomme.

– Det verste er at jeg var så rolig, selv om jeg var ekstremt sliten, sier Reiten etter kampen.

I jakten på en forklaring på den norske roen, er det en som peker seg ut. Da det norske laget sto i en ring og holdt rundt hverandre, var det mange som grep ordet. En av dem var trener Martin Sjögren.

– Det var utrolig bra det han gjorde. Jeg tror alle slapp ned skuldrene etter det, vurderer Graham Hansen. På pressekonferansen etter kampen beskrev hun trenerens ord som «vendepunktet».

Det endte med ellevill, norsk jubel etter straffene.  Foto: Fredrik Varfjell, Bildbyrån

Svikter jeg alle hvis jeg bommer?

Svensken forklarte etter kampen hva det var han la vekt på.

– Vi snakket om at vi har lagt ned en utrolig god innsats. Hvis vi nå vinner, så vinner vi som en gruppe. Taper vi, så taper vi som en gruppe. Det er ingen syndebukker her. For det er konsekvenstanken, at man blir så redd for å bomme, som er det vanskelige å håndtere, forklarer Sjögren.

Han peker på tanker som kan komme i spillernes hoder før avgjørende øyeblikk.

– Det er ikke om man blir helten, men heller «hva skjer hvis jeg bommer? Svikter jeg laget da? Svikter jeg alle?», sier Sjögren.

Han har tidligere fortalt at noe av det viktigste laget har jobbet med, er å fjerne frykten for å gjøre feil.

Sjögren mener ikke at det var et nytt budskap han kom med i skjebnens stund.

– Det vi sa i ringen, det er jo det som kjennetegner denne gruppen. Det var ikke noe nytt, men det var viktig å forsterke det da vi sto der, sier han.

Ingrid Syrstad Engen har akkurat sendt Norge til kvartfinalen i VM.  Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN NORWAY

Pusteteknikker for å finne roen

Reiten mener at de minuttene var viktige.

– Følelsen var at med denne gjengen, så fikser vi dette sammen uansett. Vi har vært gjennom så mye nå, at å bomme på en straffe er det minste som kan skje, sier hun.

Kaptein Maren Mjelde forteller at det var ganske mange som tok ordet i ringen. De som satt på benken prøvde å gi de som skulle i ilden troen.

– Vi prøvde å få til en god stemning der. Jeg tror vi drev med litt pusteteknikker for å bli rolige. Vi sa at uansett hva som skjedde, så sto vi sammen. Det var det som fikk oss gjennom denne kampen, sier Mjelde.

Ingrid Hjelmseth har akkurat reddet det andre forsøket fra Australia.  Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN NORWAY

Slik taklet hun presset

En som var godt forberedt på hva hun skulle gjøre, var Guro Reiten. Det til tross for at 24-åringen innrømmer at hun var ekstremt sliten i den andre ekstraomgangen.

Den indre dialogen beskriver hun som «kom igjen, du har mer», som igjen fikk responsen «nja, jeg har sikkert det, men ...».

– Jeg tror ikke jeg har gravd så dypt noen gang. Før straffen lå jeg litt på bakken. Jeg måtte lukke øynene, for jeg følte jeg så litt dobbelt, sier Reiten.

Prosedyrene har hun imidlertid gått gjennom mange ganger før. De siste dagene har hun repetert dem på trening.

– Gå inn i din egen boble. Ei øyeblikk. Konsentrer deg om det ene sparket på ballen. Du vet hvor du skal skyte. Her gikk keeperen så tidlig, at hvis hun gikk til mitt hjørne, så ville jeg skyte andre veien, sier Reiten.

Torsdag spiller Norge kvartfinale mot enten England eller Kamerun. Med seier der er de farlig nærme å nå målet om VM-medalje.

– Vi har gitt oss selv en matchball på å nå målet som ingen trodde vi skulle nå, sier Graham Hansen.