Det går opp og ned for de norske spillerne. Men de er lette å like

KOMMENTAR: Ola Bernhus er imponert over viljen og innsatsen til det norske laget.

Det ble bare ett poeng for Tarik Elyounoussi (til venstre), Mohamed Elyounoussi og Norge. Førstnevnte er blant dem som imponerer Ola Bernhus med sin vilje.  Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

fotball

Vi trenger ikke å late som om Norge leverte en god kamp mot Slovenia. Men vi kan holde fast ved at dette er et lag som kan bli til noe bedre, og at dette er folk som alltid prøver å gjøre det beste ut av det. Også på en dårlig kveld.

«Everybody loves a fighter», som kjent, og derfor er det vanskelig å uffe seg når landslaget prøver og prøver, men uten få det til. De står opp i samlet flokk, de bøyer ikke av i motgangen og de gir det de har. Som fredag kveld.

Skulle bare mangle. Men slik har det ikke alltid vært, ikke under Lars Lagerbäck heller. Så sent som i bortekampen mot Bulgaria var det et trekvart tent norsk lag vi fikk se. Det ble løpt, det ble duellert, men det var ikke på et innsatsnivå som kunne begeistre norske TV-seere. Eller vinne kampen.

Da både spillere og trenere etter kampen sa de var fornøyde og at de hadde hatt uflaks som ikke vant, var det ikke lett å bli sjarmert heller. For det stemte ikke.

Det kan ha vært et vendepunkt. I returkampen mot Bulgaria fikk vi se hva laget kan få til når alle innser at det må noe ekstra til – hele tiden, i hver situasjon. Det er noen år siden vi så et norsk lag spille slik. Nå skulle dette følges opp.

Løsningene

Nei, det gikk ikke.

Men likevel – ikke et øyeblikk falt det denne seer inn at spillerne ikke gjorde sitt beste. Sidebackene Omar Elabdellaoui og Haitam Aleesami for opp og ned langs sidelinjen som sist. Tarik Elyounoussi spurtet like mye og ofte, hele laget fulgte opp med solid innsats.

Det Norge nå må utvikle, er et angrepsspill som er i tråd med hvordan spillerne og treneren selv beskriver det. «Vi hadde mange store sjanser, nok til å vinne klart», hører vi.

Ole Bernhus er sportskommentator i Aftenposten. 

Ikke store nok?

Norge har ikke mange målsjanser. Det finnes ingen presis definisjon av hva en stor sjanse er, men statistisk trengs det i hvert fall tre-fire slike for å få ett mål – selv om én sjanse noen ganger holder. Det er fort gjort å la seg lure av mange situasjoner i feltet, uten å stille kontrollspørsmålet: Hvor mye fikk vi egentlig ut av det store overtaket?

Det ble uavgjort til slutt, et resultat av den nevnte lagånden og arbeidsviljen. Bra gjort, men fortsatt bare ett mål, det synes vanskelig for dette laget å score mer.

Det rake, enkle Lagerbäck-spillet er på plass, og det høstet frukter denne gangen. Det er tilskuddene som mangler, de som kan gi motstanderne større problemer og øke sjanseantallet. Nå snakker vi om fotball på neste hylle.

De finnes

En skade gjorde at Ole Selnæs kom inn mot Bulgaria og spedde på med pasninger som ble avgjørende på Ullevaal. Kampens utvikling mot Slovenia tvang Lagerbäck til å ta Martin Ødegaard inn mot slutten, et trekk som kanskje var det viktigste.

Slikt er oppmuntrende.

Med det solide grunnspillet som Lagerbäck har fått bygd i disse to årene, og med mer vitaminer i form av Selnæs- og Ødegaard-lignende talent, kan Norge begynne på noe som blir ganske morsomt.

Norge trenger ferdigheter som de Martin Ødegaard besitter, skriver Ola Bernhus.  Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Det er litt stas med dette laget. Ærlige arbeidsfolk, tydelig samstemte, positive til utvikling, gode venner. Vi ser det i den felles glede når det en sjelden gang scores. Selv de som vet at de bare er med i troppen for å fylle ut treningene, jubler i sky.

En stødig gjeng, nå gjelder det bare å bli et like fint fotballag. Det ser ikke så gæernt ut.