«Det måtte en svenske til for å minne oss på hvorfor Norge lyktes så godt på 90-tallet »

KOMMENTAR: I all sin blide omgjengelighet, tømte Lars Lagerbäck en bøtte iskaldt vann i hodet på norske fotballedere.

Lars Lagerbäcks Norge viste lovende tendenser mot Tsjekkia lørdag. Tirsdag er det Sverige som står på motsatt banehalvdel.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

fotball

Landslagsfotball kan med fordel spilles med enkle midler.

Individet må underkaste seg kollektivet.

Spillere med stort hjerte er å foretrekke fremfor de som vil leke og briljere.

Enkeltvis presterte de norske spillerne ganske ordinært mot Tsjekkia, men det spiller mindre rolle når kollektivet fungerer. Dette er ingen ny lærdom. Egil Olsen fortalte oss det samme på 90-tallet, men det måtte en svenske til for å minne oss på hvorfor Norge lyktes så godt.

Svenskene har selv vært gjennom en kraftig avsporing. De trodde at enkeltspillere som Zlatan Ibrahimovic kunne gi dem suksess. Men landslaget var så «tråkigt» at supporterne nesten håpet laget skulle tape. Erik Hamréns Sverige hadde noe til felles med Per-Mathias Høgmos Norge.

Kjetil Kroksæter – kommentator i Adresseavisen.  Foto: RUNE PETTER NESS

Samtidig skapte Lars Lagerbäck en eventyrlig suksess med lille Island. Nå er det plutselig Lagerbäcks filosofi som dominerer landslagsfotballen i vårt hjørne av verden, og det fungerer sensasjonelt godt. Sverige leder sin gruppe foran Frankrike og Nederland. Bare målforskjellen skiller Island og Kroatia i toppen av gruppe 1. Etter at Lagerbäck kom til Norge, fikk også vårt landslag en etterlengtet opptur.

Jeg klarer ikke å tenke på når publikum sist klappet landslaget av Ullevaal. Folk var begeistret over viljen og entusiasmen. Spillerne så ut til å trives igjen, og det smittet over på publikum.

Når så vi sist Norge komme tilbake etter å ha ligget under mot en bedre motstander? Sverige mistet ikke troen selv om Frankrike tok ledelsen på Oliver Girouds drømmescoring. Lille Island møtte et Kroatia med mesterligafinalistene Luka Modric og Mario Mandzukic, og det islandske kollektivet beseiret det kroatiske stjernegalleriet.

Ingen av de tre nasjonene briljerer, for det har de ikke spillermateriell til. Til gjengjeld har de spillere med tigerhjerte som skaper begeistring for viljen i mannskapet.

Lars Lagerbäck har frigjort energi i det norske laget. Forgjengerens forsøk på å snakke opp individene og laget ved å fremstille dem som bedre og mer velspillende enn de er, oppnådde bare å skape unødig press. Lagerbäck har tatt gjengen sin helt ned på gressteppet. Han fokuserer på gruppen og fordeler ansvaret. Lista ligger ikke så høyt at de må rive. Slik bygger han opp selvtilliten og samholdet i gruppa.

På sosiale medier fikk Tarik Elyounoussi som var vår beste spiller, stort sett bare oppmerksomhet for megasjansen han brente. Gjengangeren var at han burde vært tatt av banen eller aldri må få spille for Norge igjen. Reaksjonen forteller oss at supporterne ikke har forstått Lagerbäcks lære. Sjefen har en konto for raushet som gir Elyounoussi tilgivelse og nye sjanser.

Den tidligere RBK-spissen sto for noen av de få glimtene av internasjonal klasse. Rappingen av ballen i forkant av situasjonen han ble æreskjelt for, var førsteforsvarerjobb i særklasse, og retningsforandringen som førte til straffesparket, var en annen genial involvering. Klart den mannen har en fremtid på landslaget!

Vi har frisket opp kunnskapen om at godt kollektiv kan ta opp kampen med de mest stjernespekkede lagene. Slik var det med Drillos Norge og Eggens Rosenborg. I en tid der RBK sliter med samhandlingen, kan det være viktig å minne seg selv på verdien av et godt kollektiv og spillere med tigerhjerte.

Spillerne har skjønt tegningen nå. Sverige-kampen skal brukes til å finne flere tigerhjerter, og det vil synes.

Hør den nyeste episoden av Adresseavisens podkast med Rasmus og Saga: