Doddo-bloggen: «Jeg mistet litt troen på gull etter oppgjøret i Molde»

Men helt svart er det ikke, mener Doddo.

Eduardo «Doddo» Andersen blogger om Brann.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

fotball

BLOGG: Vi var høyt oppe etter kampen mot Start. Vi var optimister, vi var positive, vi var selvgode (selvfølgelig) og vi var fornøyde: Salget av Sivert Heltne Nilsen betyr visst ikke så mye, sa vi. Nei da, vi klarer oss fint uten han. Var han egentlig så viktig? Var han egentlig så god? Gikk ikke pasningene hans bare på tvers og bakover? Barmen er bedre i den posisjonen, mye bedre. Er han ikke?

Jo, utvilsomt. Haugen også. Og se på Ordagic, da! Han er best på treningsfeltet, og greier. Det går fint dette. Brann selger ikke den viktigste spilleren, innpiskeren og lederen, midt i gullkampen, de gjør ikke det uten at det er noen veldig gode grunner for det. Nå må vi stole på ledelsen. Aldri har det vært så harmonisk som nå. Støtte laget. Komme oss på Stadion. Soltvedt vet noe vi ikke vet, og LAN vet hva han driver med. Han vet alltid hva han driver med. Nilsen har nye ess i ermet. 4-1 over Start er en maktdemonstrasjon. Brann er tilbake på vinnersporet. Gullet ska` hem. SK Brann, Bergens stolthet. Chay, chay, koo-lay.

Kristoffer Barmen depper etter tapet mot Molde. Det gjør Doddo også.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

«Erling Brutal Håland»

Men så kom Ole Gunnar Nemesis og slo oss rett ned. Som om vi ikke var blitt ydmyket nok av den fyren denne sesongen. Brann hadde ikke lært noe som helst etter det første møtet mot Molde. Allerede etter tre minutter slapp de gutten gjennom, du vet han som økte sin verdi med cirka 100 millioner kroner da han spilte mot Brann forrige gang. Det var som om Brann ikke visste at Erling Brutal Håland var spesielt farlig.

Brann kollapset da Molde scoret sitt første mål. Det skulle ikke mer til. Fra det øyeblikket av da straffesparket var et faktum, ble Branns spillere til statister. Ikke en eneste av dem sto frem. Ingen tok tak i kampen.

– Alle så på sidemannen og tenkte «han vil gjøre det», sa Wormgoor etter kampen:

– Vi snakket ikke sammen, sa samme mann også.

Et lite håp ble tent da Steffen Lie Skålevik scoret mot Molde. Men det endte til slutt med 5–1-tap.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

«Molde var hundre ganger bedre»

Molde var hundre ganger bedre enn Brann, i absolutt alt, i hvert eneste minutt av kampen. Det var det mange grunner til, for eksempel at Molde er i form, at Molde har styrket laget sitt i sommer, at Brann ikke har styrket laget, at savnet etter Sivert Heltne Nilsen er enormt. Ingen kjeftet opp spillerne. Ingen fikk motstanderne ut av balansen, og midtstopperne fikk ikke den hjelpen de er vant til å få. Wormgoor og Acosta var overlatt til seg selv, for heller ikke keeper Radlinger var i det vennskapelige hjørnet. Østerrikeren, mannen som Brann drømmer om å kjøpe, slapp det meste igjennom, både vanskelige og lette skudd.

Jeg må innrømme at jeg mistet litt troen på gull etter oppgjøret i Molde. Formen til Brann er mildt sagt ikke den aller beste. Brann har vunnet tre ganger på de ni siste kampene, og de har blitt knust to ganger av en av sine argeste konkurrenter.

Det føles helmørkt, men det er ikke det. Fakta lyger aldri. Brann leder tabellen, og de har nettopp kjøpt Ruben Yttergård Jenssen. Dette kan fortsatt gå den rette veien, kan det ikke?