«Elendig, tafatt, slapt, tannløst, ubesluttsomt, miserabelt»

Kommentar: Godordene haglet ikke akkurat over TIL etter 0–1 i Bergen. Og det med rette. Vi har lov å forvente langt mer enn hva vi fikk servert av Gutan.

Tromsø var på etterskudd gjennom store deler av kampen.  Foto: NTB Scanpix

fotball

BRANN STADION: Da dommeren litt før klokka 22.00 søndag kveld blåste av kampen mellom Brann og TIL var det et hjemmelag som jublet som om de hadde vunnet medaljer der og da. Samtidig så jeg en gjeng med blåkledde TIL-spillere subbe seg inn i garderoben for å dusje, gå gjennom pressesonen, ta bussen til hotellet, spise og legge seg.

For trass i at det ble tap mot Rosenborg onsdag kveld var cupkampen totalt sett en god opplevelse med unntak av selve sluttresultatet. Lørdag ble Molde ydmyket med 3–1 av den samme RBK-gjengen – og det på Aker Stadion.

«Spiller Gutan slik hver gang kan man slå hvem som helst på en god dag.»

«Det unge TIL-laget viste virkelig hva de er kapable til.»

Sitatene over var noe av det jeg fikk servert etter kampslutt i midtuka, og det er vanskelig å være uenig. TIL 2016-utgave kan dog ikke beskyldes for å være stabile. En god prestasjon har ofte blitt fulgt opp av en direkte svak. Så også mot Brann søndag.

Å argumentere med at Brann er eliteseriens nest beste hjemmelag, og bare hadde sluppet inn to mål på 11 kamper i 2016 er legitimt nok. TIL har like fullt tidligere denne sesongen vist at de kan prestere på bortebane, og dersom argumenter som Branns hjemmestatistikk skal gis for mye vekt har man i praksis tapt før kampstart.

Fra pressetribunen i Bergen fikk jeg se et Brann-lag som kjemper om å bli nummer to i eliteserien, men ikke var særlig imponerende. De gjorde akkurat nok til å vinne, og stoppet nesten å spille utover i andre omgang. Det var som om kampen like gjerne kunne vært blåst av lenge før 90 minutter uten av noen hadde merket det. Skal man tro noen av dem som følger Brann tettest er visst dette vanlig takst i år. Kanskje derfor det bare var reelt sett rundt 7.000 mennesker på den flotte arenaen denne kvelden.

Som brikker i spillet på stadion var denne gangen Tromsø Idrettslag gitt en rolle, og den spilte de slik bergenserne ønsket. Uten intensitet, for sen og ubesluttsomme i duellene og tilsynelatende uten evnen til å slå enkle pasninger til hverandre var det akkurat som bestilt fra et hjemmelag som mest så ut til å kjede både seg selv og de på tribunen.

At det bare ble 1–0 ser ikke så verst ut i historiebøkene, men reaksjonene jeg fikk etter kampslutt fra folk som følger og er glade i TIL forteller at forventningene er høyere enn at man skal levere slike ettmålstap på bortebane.

«Elendig, tafatt, slapt, tannløst, ubesluttsom og miserabelt» var noen av karakteristikkene av Gutan. Og en halv uke etter fyrverkeriet mot Rosenborg er det vanskelig å si seg uenig. Så mye lovende var det nemlig å se i det Gutan leverte mot seriemesterne fra Trøndelag.

Hovedtrener Bård Flovik har mange utfordringer på TILs krøkkete vei tilbake mot toppen av norsk fotball, men å skape stabilitet er en av de største. For gjennom en lang sesong handler det ikke om å være best hele tiden. Det handler om å være minst mulig dårlig på en dårlig dag.

Forventningene i Tromsø blir ikke mindre når man ser hva TIL på sitt beste er kapabel til å prestere. Presset må klubben derfor leve med, og håndtere.

På fire dager gikk TIL fra å være stjerner på den norske fotballhimmelen til å bli statister. Slike sceneskifter kan ikke skje for ofte om klubben skal gjøre alvor av ambisjonene om å etablere seg på øvre halvdel.